Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Matteus

Kapittel 3
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

Forrige kapittelNeste kapittel

FORBEREDELSEN TIL JESU VIRKE (3,1–4,11)
Døperen Johannes står fram
3    På den tiden sto døperen Johannes fram i ødemarken i Judea og forkynte:  2 «Vend om, for himmelriket er kommet nær!»  3 Det er om ham det er sagt ved profeten Jesaja:
           En røst roper i ødemarken:
          « Rydd Herrens vei,
           gjør hans stier rette!»
 4 Johannes hadde en kappe av kamelhår og et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og villhonning.  5 Folk dro ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet omkring Jordan.  6 De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven.
   
 7 Men da han så at mange av fariseerne og saddukeerne kom for å bli døpt, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  8 Bær da frukt som svarer til omvendelsen!  9 Og tro ikke at dere kan si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. 10 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
   
11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. 12 Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
Jesus blir døpt
13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. 14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» 15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. 16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. 17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
Note : døperen Johannes: virket i ødemarken omkring Jordanelven, der han forkynte til omvendelse og døpte. Omtales mer i 3,13–15; 11,1–19; 14,1–12; Luk 1,5–80; 3,1–20. =vanlige navn.
Note : døperen Johannes: virket i ødemarken omkring Jordanelven, der han forkynte til omvendelse og døpte. Omtales mer i 3,13–15; 11,1–19; 14,1–12; Luk 1,5–80; 3,1–20. =vanlige navn.
Matt 3,2 viser til Jes 52,7, Jer 3,12-22, Dan 2,44, Dan 7,14, Hos 14,2, Matt 4,17, Matt 10,7
Note : himmelriket: jødisk omskrivning for =Guds rike.
Matt 3,7 viser til Matt 12,34, Matt 23,33
Note : fariseerne og saddukeerne: =retninger innenfor jødedommen.
Matt 3,12 viser til Matt 13,30-42
Note : kasteskovlen: en tregaffel med brede tenner og langt skaft. Med dette redskapet kastet bonden det treskede kornet opp i vinden; agnene ble blåst bort, mens kornet falt ned på grunn av sin tyngde.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. mars 2021

Dagens Bibelord

1. Samuelsbok 18,6–14

Les i nettbibelen

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» ... Vis hele teksten

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» 8Då vart Saul brennande harm. Han lika desse orda ille og sa: «Dei gjev David æra for titusental, men meg berre for tusental. No manglar han berre kongsmakta!» 9Frå den dagen såg Saul skeivt til David. 10Dagen etter kom det ei vond ånd frå Gud over Saul. Han vart heilt frå seg inne i huset, og David spela på harpa, som han gjorde kvar dag. Saul hadde eit spyd i handa. 11Han kasta spydet mot David og tenkte: «No spiddar eg han til veggen.» Men David bøygde seg unna to gonger. 12Då vart Saul redd David; for Herren var med han, men Saul hadde han vike frå. 13Difor sende Saul han frå seg og sette han til førar for tusen mann. David førte hæren ut i kamp og heim att. 14David hadde lukka med seg i alt han tok seg føre, for Herren var med han.