Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 56
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Et bønnens hus
56Så sier Herren:
          Ta vare på det som er rett,
          gjør det som er rettferdig!
          Min frelse er nær, den skal komme,
          og min rettferdighet, den skal åpenbares.
          
   
 2 Salig er den som gjør dette,
          hvert menneske som holder fast ved det,
          som holder sabbaten og ikke vanhelliger den,
          og vokter sin hånd så den ikke gjør noe ondt.
          
   
 3 Den fremmede som har sluttet seg til Herren,
          skal ikke si:
          « Herren vil skille meg ut fra sitt folk.»
          Evnukken skal ikke si:
          «Se, jeg er et tørt tre.»
          
   
 4 For så sier Herren:
          Evnukker som holder mine sabbater,
          som velger å gjøre det jeg vil
          og holder fast ved min pakt,
          
   
 5 dem gir jeg en minnetavle og et navn
          i mitt hus og på mine murer.
          Dette er bedre enn sønner og døtre.
          Jeg gir dem et evig navn
          som aldri skal slettes ut.
          
   
 6 Og de fremmede som har sluttet seg til Herren,
          som vil gjøre tjeneste for ham
          og elske Herrens navn
          og være hans tjenere,
          alle som holder sabbaten
          og ikke vanhelliger den,
          men holder fast ved min pakt,
          
   
 7 dem fører jeg til mitt hellige fjell
          og lar dem glede seg i mitt bønnehus.
          Brennoffer og slaktoffer fra dem
          gir velvilje på mitt alter.
          For mitt hus skal kalles
          et bønnens hus for alle folk,
          
   
 8 sier Herren Gud,
          som samler Israels fordrevne.
          Enda flere vil jeg samle
          enn dem som alt er samlet.

Israels ledere er blinde
     9 Alle dyr på marken,
          kom og ét,
          alle dyr i skogen!
          
   
10 Vaktmennene er blinde, alle sammen,
          de forstår ikke.
          Alle er målløse hunder
          som ikke kan gjø.
          De ligger og drømmer,
          de liker å sove.
          
   
11 De er grådige hunder,
          aldri blir de mette.
          Og de skal være gjetere,
          de som ikke forstår!
          Alle vender seg hver sin vei,
          hver til sin vinning.
          
   
12 «Kom, jeg skal hente vin,
          vi drikker oss fulle på det sterke!
          Morgendagen skal bli som denne,
          en stor og herlig dag.»
Note : Vaktmennene: profetene. Jf. Esek 3,17.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. mars 2021

Dagens Bibelord

1. Samuelsbok 18,6–14

Les i nettbibelen

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» ... Vis hele teksten

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» 8Då vart Saul brennande harm. Han lika desse orda ille og sa: «Dei gjev David æra for titusental, men meg berre for tusental. No manglar han berre kongsmakta!» 9Frå den dagen såg Saul skeivt til David. 10Dagen etter kom det ei vond ånd frå Gud over Saul. Han vart heilt frå seg inne i huset, og David spela på harpa, som han gjorde kvar dag. Saul hadde eit spyd i handa. 11Han kasta spydet mot David og tenkte: «No spiddar eg han til veggen.» Men David bøygde seg unna to gonger. 12Då vart Saul redd David; for Herren var med han, men Saul hadde han vike frå. 13Difor sende Saul han frå seg og sette han til førar for tusen mann. David førte hæren ut i kamp og heim att. 14David hadde lukka med seg i alt han tok seg føre, for Herren var med han.