Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Esekiel

Kapittel 34
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

De dårlige gjeterne og den gode
34Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, tal profetord mot Israels gjetere! Tal profetord og si til dem:
        
          Så sier Herren Gud:
          Ve Israels gjetere, som bare gjeter seg selv!
          Er det ikke sauene de skal gjete?
          
   
 3 Dere spiser fettet
          og kler dere med ullen
          og slakter de beste dyrene,
          men sauene gjeter dere ikke.
          
   
 4 Ikke har dere styrket de svake,
          ikke helbredet de syke,
          ikke forbundet de skadde,
          ikke hentet tilbake de fordrevne,
          ikke lett etter de bortkomne,
          men med makt har dere hersket over dem,
          og med tvang.
          
   
 5 Sauene ble spredt,
          de hadde ingen gjeter.
          De ble til føde for alle slags villdyr,
          de ble spredt.
          
   
 6 Sauene mine gikk seg vill
          på alle fjell og høye hauger.
          De ble spredt ut over hele jorden,
          ingen spør etter dem
          og ingen leter.
          
   
 7 Derfor, gjetere, hør Herrens ord!
          
   
 8 Så sant jeg lever, sier Herren Gud:
          Sannelig, sauene mine er blitt til bytte
          og til føde for alle slags villdyr,
          for de har ingen gjeter.
          Gjeterne mine spurte ikke etter sauene.
          De gjette seg selv, ikke sauene mine.
          
   
 9 Derfor, gjetere, hør Herrens ord!
          
   
10 Så sier Herren Gud:
          Se, jeg kommer mot gjeterne
          og krever dem til regnskap for sauene mine.
          Jeg avsetter dem som sauegjetere.
          Og de skal ikke lenger få gjete seg selv.
          Jeg vil berge sauene mine fra gapet deres.
          De skal ikke være til føde for dem.
        
11 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. 12 Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen. 13 Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land. Så skal jeg gjete dem på fjellene i Israel, i dalene og overalt hvor de bor i landet. 14 På gode beitemarker skal jeg gjete dem, de skal ha engene sine på Israels høye fjell. Der skal de hvile i frodige enger. De skal gå på saftige beiter på fjellene i Israel. 15 Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud. 16 Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.

   
17 Dere, min flokk! Så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom en sau og en annen, mellom værer og bukker: 18 Er det ikke nok at dere får gå på det beste beitet, om dere ikke også skal tråkke ned resten av beitemarkene? Er det ikke nok at dere får drikke det klare vannet, om dere ikke skal grumse til resten med føttene også? 19 Skal flokken min ete det som dere har tråkket ned, og drikke det dere har grumset til?
   
20 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom de fete og de magre sauene. 21 Dere driver bort alle de svake med siden og bogen og stanger dem med hornene til dere får spredt dem og drevet dem ut. 22 Derfor vil jeg redde flokken min, den skal ikke lenger bli til bytte. Slik skal jeg dømme mellom en sau og en annen.
        
23 Jeg vil sette én gjeter over dem, og han skal gjete dem, min tjener David, han skal gjete dem, han skal være deres gjeter. 24 Jeg, Herren, skal være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.
   
25 Jeg slutter en fredspakt med dem. Jeg utrydder villdyrene i landet, så folk kan bo trygt i ørkenen og sove i skogene. 26 Jeg velsigner dem og landet omkring min høyde. Jeg lar regnet falle i rett tid, regn til velsignelse skal det være. 27 Trærne på marken skal bære frukt, jorden skal gi sin grøde, og folk skal bo trygt i sitt land. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg brekker stengene på åket deres og berger dem fra slavedriverne. 28 De skal ikke lenger være et bytte for folkeslagene, og villdyrene skal ikke ete dem. De skal bo trygt, og ingen skal skremme dem.
   
29 Jeg lar planter vokse opp som det går gjetord om, ingen i landet skal lenger rives bort av sult. Aldri mer må de tåle spott fra folkeslagene. 30 De skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israels hus, sier Herren Gud. 31 Dere er sauene mine, flokken som jeg gjeter. Dere er mennesker, jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
Esek 34,2 viser til Jes 56,11, Jer 23,1ff, Sak 11,17
Note : Israels gjetere: konger og ledere.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. mars 2021

Dagens Bibelord

1. Samuelsbok 18,6–14

Les i nettbibelen

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» ... Vis hele teksten

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» 8Då vart Saul brennande harm. Han lika desse orda ille og sa: «Dei gjev David æra for titusental, men meg berre for tusental. No manglar han berre kongsmakta!» 9Frå den dagen såg Saul skeivt til David. 10Dagen etter kom det ei vond ånd frå Gud over Saul. Han vart heilt frå seg inne i huset, og David spela på harpa, som han gjorde kvar dag. Saul hadde eit spyd i handa. 11Han kasta spydet mot David og tenkte: «No spiddar eg han til veggen.» Men David bøygde seg unna to gonger. 12Då vart Saul redd David; for Herren var med han, men Saul hadde han vike frå. 13Difor sende Saul han frå seg og sette han til førar for tusen mann. David førte hæren ut i kamp og heim att. 14David hadde lukka med seg i alt han tok seg føre, for Herren var med han.