Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

Kapittel 30
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Min lyre er stemt for sørgesang
30Men nå ler de av meg,
          de som er yngre av år,
          med fedre som jeg nektet
          plass blant mine gjeterhunder:
          
   
 2 «Hva nytte har jeg av hendene deres?
          De har mistet sin manndomskraft.
          
   
 3 Nød og sult har gjort dem ufruktbare.
          De går og gnager på tørre moer
          som alt i går var øde og forlatt.
          
   
 4 De plukker melde i krattet
          og spiser røtter av gyvelbusken.
          
   
 5 De blir drevet ut av leiren,
          folk roper etter dem som etter en tyv.
          
   
 6 I ville kløfter holder de til,
          i jordhuler og grotter.
          
   
 7 De skriker som esler i krattet
          og klynger seg sammen mellom tistler,
          
   
 8 barn av dårer, av folk uten navn,
          kjeppjaget ut av landet.»
          
   
 9 Men nå er jeg spottevisen deres,
          det er meg de sladrer om.
          
   
10 De avskyr og unnviker meg,
          åpenlyst spytter de på meg.
          
   
11 Gud løsnet buestrengen min og knekket meg.
          Derfor er de uten hemninger når de møter meg.
          
   
12 Avkommet deres reiser seg på min høyre side,
          de spenner bein på meg
          og baner vei for ulykken.
          
   
13 De bryter opp min sti,
          de skor seg på min ulykke,
          de som selv ingen hjelper har.
          
   
14 De kommer som gjennom en vid revne,
          mellom ruiner velter de fram.
          
   
15 Redsler kaster seg over meg,
          de jager min ære som vinden,
          redningen blåser bort som en sky.
          
   
16 For nå er min livskraft tømt ut,
          og lidelsens dager har grepet meg.
          
   
17 Natten går gjennom marg og bein,
          verken gnager uten stans.
          
   
18 Med stor kraft gjennomsøker han klærne mine,
          hendene hans snører kjortelen om meg.
          
   
19 Så kaster han meg i søla,
          jeg er som støv og aske.
          
   
20 Jeg roper til deg om hjelp, men du svarer ikke.
          Jeg står der, og du bare ser på meg.
          
   
21 Du har snudd om og blitt grusom mot meg.
          Med din veldige hånd angriper du meg.
          
   
22 Du setter meg til å ri på stormen,
          braket gjør meg skjelven.
          
   
23 Jeg vet du fører meg i døden,
          til huset som samler alt levende.
          
   
24 Rekker ikke folk ut hånden når alt synker i grus?
          Roper de ikke om hjelp når de går under?
          
   
25 Gråt ikke jeg over dem som hadde tunge dager?
          Sørget jeg ikke over de fattige?
          
   
26 Jeg håpet på det gode, men det onde kom,
          jeg ventet på lys, og det ble mørke.
          
   
27 Det koker i meg, ustanselig.
          Jeg har møtt trengslenes dager.
          
   
28 Jeg går omkring i sorg, uten et gløtt av sol.
          Jeg trer fram i forsamlingen og roper om hjelp.
          
   
29 Jeg er blitt en bror av sjakaler,
          holder lag med strutser.
          
   
30 Huden er svart over hele meg,
          og knoklene brenner av hete.
          
   
31 Min lyre er stemt for sørgesang,
          og fløyten gir lyd til gråt.
Note : melde: plante som vokser på tørre steder. Bladene har en besk smak; de ble kokt og brukt som grønnsaker. gyvelbusken: busk som vokser i ørkenen.
Job 30,18 viser til Job 7,5
Note : Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Job 30,27 viser til Job 3,25f
Job 30,29 viser til Mi 1,8
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»