Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 88
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
88En sang. En salme av Korah-sangerne. Til korlederen. Etter «Mahalat leannot». En læresalme av esrahitten Heman.
          
   
 2 Herre, du Gud som frelser meg,
          jeg roper til deg dag og natt.
          
   
 3 La min bønn nå fram til deg,
          vend øret til mitt rop!
          
   
 4 Mitt liv er fylt av ulykker,
          jeg står ved dødsrikets rand.
          
   
 5 Jeg regnes blant dem som har gått i graven,
          jeg er som en mann uten kraft.
          
   
 6 Jeg er forlatt blant de døde,
          lik falne som ligger i graven.
          Du husker dem ikke lenger,
          de er støtt bort fra din hånd.
          
   
 7 Du har lagt meg i hulen der nede,
          i det mørke dypet.
          
   
 8 Din harme hviler tungt på meg,
          du lar dine brenninger slå over meg.
          
   
 9 Du har drevet vennene mine bort
          og fylt dem med avsky for meg.
          Jeg er stengt inne, jeg kommer ikke ut,
          
   
10 øyet svekkes i min nød.
        
           Herre, jeg roper til deg hver dag,
          jeg rekker hendene ut mot deg.
          
   
11 Gjør du under for de døde,
          står dødninger opp og priser deg?
          
   
12 Forteller de om din miskunn i graven,
          om din trofasthet i avgrunnen?
          
   
13 Blir dine under kjent i mørket,
          din rettferd i glemselens land?
          
   
14 Jeg roper til deg, Herre,
          hver morgen kommer min bønn fram for deg.
          
   
15 Hvorfor støter du meg bort, Herre,
          hvorfor skjuler du ansiktet for meg?
          
   
16 Fra ungdommen av har jeg vært hjelpeløs, ja, døden nær.
          Du fyller meg med redsel, jeg er rådvill.
          
   
17 Din harme slår over meg,
          dine redsler gjør ende på meg.
          
   
18 De er omkring meg som vann hele dagen,
          alle sammen omringer meg.
          
   
19 Du har drevet venner og frender bort fra meg,
          mine kjenninger er borte i mørket.
Note : Mahalat leannot: kanskje navn på en melodi. Heman: sønn til Serah, en vismann. Jf. 1 Kong 4,31; 1 Krøn 2,6.
Sal 88,2 viser til Sal 22,3+
Sal 88,7 viser til Sal 18,5f+
Sal 88,8 viser til Sal 42,8+
Sal 88,9 viser til Sal 38,12+
Sal 88,10 viser til Sal 6,8+
Sal 88,11 viser til Sal 6,6+
Sal 88,15 viser til Sal 13,2+
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»