Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Hopp rett til

Kirkeårets tekster
Dagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen

Tilbake til oversikten

Jeremia

Kapittel 14
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren straffer med tørke
14Herrens ord som kom til Jeremia om tørken:
          
     2 Juda sørger, byene visner,
          de bøyer seg til jorden i sorg,
          klagerop stiger fra Jerusalem.
          
     3 Stormennene sender tjenerne sine
          etter vann.
          De kommer til brønnene,
          men finner ikke vann.
          De kommer tilbake med tomme kar,
          de dekker til hodet i skam og vanære.
          
     4 Jorden slår sprekker,
          for det kommer ikke regn i landet,
          bøndene dekker til hodet i skam.
          
     5 Selv hinden ute på marken
          forlater den nyfødte kalven,
          for det finnes ikke noe grønt.
          
     6 Villesler står på snaue høyder
          og snapper etter pusten som sjakaler,
          øynene slukner,
          for det finnes ikke gress.
          
     7 Herre, selv om våre synder vitner mot oss,
          så grip likevel inn for ditt navns skyld!
          Gang på gang har vi falt fra
          og syndet mot deg.
          
     8 Du Israels håp,
          du frelser i trengselstid,
          hvorfor er du som en fremmed i landet,
          en vandringsmann som bare stanser en natt?
          
     9 Hvorfor er du som en rådvill mann,
          en kriger som ikke kan frelse?
          Du er midt iblant oss, Herre,
          navnet ditt er nevnt over oss.
          Gå ikke fra oss!
          
    10 Så sier Herren om dette folket:
          De liker å streife omkring,
          de sparer ikke føttene.
          Men Herren bryr seg ikke om dem.
          Nå vil han huske deres skyld
          og straffe dem for syndene deres.
De falske profetene skal omkomme
11 Herren sa til meg: Be ikke om at det skal gå godt for dette folket! 12 Når de faster, hører jeg ikke på klageropene deres, og når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, bryr jeg meg ikke om dem. For med sverd og sult og pest skal jeg gjøre ende på dem.
    13 Da sa jeg: Å, min Herre og Gud, se, profetene sier til dem: «Dere skal ikke se sverd, og sult skal ikke ramme dere, for jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.» 14 Herren sa til meg: Profetene profeterer løgn i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke gitt dem noe påbud og ikke talt til dem. Løgnaktige syner, falske spådommer og svik fra eget hjerte er det de profeterer for dere.
    15 Derfor sier Herren om profetene som profeterer i mitt navn enda jeg ikke har sendt dem, de som sier at det ikke skal være sverd og sult i dette landet: Ved sverd og sult skal de omkomme, disse profetene. 16 Og folket som de profeterer for, skal ligge slengt på gatene i Jerusalem som offer for sult og sverd. Ingen skal gravlegge dem eller kvinnene deres, sønnene eller døtrene deres. Slik øser jeg deres egen ondskap ut over dem.
Har du helt forkastet oss?
    17 Dette ordet skal du si til dem:
          Tårene strømmer fra øynene mine
          natt og dag, de tar ikke slutt.
          For jomfruen, mitt folks datter,
          har brutt fullstendig sammen
          og fått et uhelbredelig sår.
          
    18 Går jeg ut på marken,
          ser jeg folk drept med sverd,
          og går jeg inn i byen,
          ser jeg sult og sykdom.
          Selv profeter og prester
          må dra til et land de ikke kjenner.
          
    19 Har du helt forkastet Juda,
          har du avsky for Sion?
          Hvorfor har du slått oss
          så det ikke finnes helbredelse?
          Vi har håpet på fred,
          men det finnes ikke noe godt,
          og på en tid med helbredelse,
          men se, det er redsel.
          
    20 Vi kjenner vår urett, Herre,
          og våre fedres skyld,
          for vi har syndet mot deg.
          
    21 For ditt navns skyld, forakt oss ikke,
          vanær ikke din herlighets trone.
          Husk din pakt med oss,
          bryt den ikke!
          
    22 Kan folkeslagenes falske guder gi regn?
          Kan himmelen gi regnskurer?
          Er det ikke du, Herre, vår Gud?
          Vi håper på deg,
          for det er du som gjør alt dette.
Jer 14,3 viser til Am 4,8
Jer 14,16 viser til Sal 79,2f
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.

Forrige Neste