Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Esekiel

Kapittel 32
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Likklage over farao
32Det var i det tolvte året, på den første dagen i den tolvte måneden. Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, stem i en likklage over farao, kongen i Egypt, og si til ham:
        
          Du løve blant folkeslagene, taus er du blitt.
          Du var som uhyret i sjøen,
          prustende fór du i elvene dine,
          du grumset til vannet med føttene
          og rotet opp mudder i elvene.
          
   
 3 Så sier Herren Gud:
          Jeg kaster garnet mitt over deg
          mens mange folk er samlet,
          de skal dra deg opp med noten.
          
   
 4 Jeg slenger deg opp på land
          og kaster deg på marken.
          Jeg lar alle fugler under himmelen
          slå seg ned på deg
          og lar alle dyr på jorden
          ete seg mette på deg.
          
   
 5 Jeg legger kjøttet ditt på fjellene
          og fyller dalene med blodet ditt.
          
   
 6 Jeg vanner jorden med blodet ditt
          som flyter på fjellene
          og fyller bekkefarene.
          
   
 7 Jeg dekker himmelen til når jeg slukker deg,
          stjernene kler jeg i svart.
          Solen dekker jeg bak skyer,
          månen kaster ikke lenger lys.
          
   
 8 Hvert skinnende lys på himmelen
          lar jeg svartne for din skyld,
          jeg sender mørke over landet ditt,
          sier Herren Gud.
          
   
 9 Jeg skaker opp hjertet hos mange folkeslag
          når jeg bringer deg ødelagt
          ut blant folkene,
          til land du ikke kjenner.
          
   
10 Jeg skremmer mange folk med deg,
          kongene deres grøsser
          når jeg svinger sverdet foran dem.
          Hvert øyeblikk skjelver de for livet sitt
          den dagen du faller.
          
   
11 For så sier Herren Gud:
          Sverdet til kongen av Babel skal komme over deg.
          
   
12 For kjempers sverd
          lar jeg flokken din falle,
          alle er hensynsløse folkeslag.
          De smadrer egypternes stolthet,
          hele den støyende flokken blir utryddet.
          
   
13 Jeg gjør ende på alt feet
          ved de mange vassdragene.
          De skal ikke lenger grumses til
          av menneskefot eller dyreklover.
          
   
14 Så gjør jeg vannet klart og rent,
          elvene lar jeg flyte som olje,
          sier Herren Gud.
          
   
15 Når jeg gjør Egypt til en ødemark,
          når landet ligger øde og forlatt,
          når jeg slår ned alle som bor der,
          da skal de kjenne at jeg er Herren.
          
   
16 Dette er en likklage,
          og klages skal det.
          Folkeslagenes døtre skal klage.
          Over Egypt og hele flokken der skal de klage,
          sier Herren Gud.

Farao og hans flokk i dødsriket
17 Det var i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden. Herrens ord kom til meg:
          
   
18 Menneske, klag over flokken i Egypt,
          du og folkeslagenes døtre,
          og før ned de mektige
          til landet der nede,
          til dem som har gått i graven!
          
   
19 Er du finere enn andre?
          Far ned og legg deg hos uomskårne!
          
   
20 De skal falle blant menn
          som blir drept med sverd.
          Sverdet ble gitt dem,
          de trakk det mot landet
          og hele flokken der.
          
   
21 Nede fra dødsriket skal sterke kjemper
          si om farao og hjelperne hans:
          «Nå har de gått ned og lagt seg
          hos uomskårne, drept med sverd.»
          
   
22 Der ligger Assur
          med hele hæren rundt sin grav.
          Alle ble drept, de falt for sverd.
          
   
23 De fikk gravene sine innerst i hulen.
          Hæren ligger der rundt hans grav.
          Alle ble drept, de falt for sverd,
          de som spredte redsel i de levendes land.
          
   
24 Der ligger Elam
          med hele flokken rundt sin grav.
          Alle ble drept, de falt for sverd.
          Uomskårne gikk de
          til landet der nede.
          De spredte redsel i de levendes land,
          nå må de bære sin vanære
          hos dem som gikk i graven.
          
   
25 Blant drepte fikk han sitt leie,
          med hele flokken rundt sin grav.
          Alle er uomskårne,
          drept med sverd.
          For de spredte redsel i de levendes land,
          nå må de bære sin vanære
          hos dem som gikk i graven,
          blant drepte ble de lagt.
          
   
26 Der er Mesjek og Tubal
          med hele flokken rundt sin grav.
          Alle er uomskårne,
          drept med sverd.
          De spredte redsel i de levendes land.
          
   
27 De ligger ikke hos kjempene
          som falt uomskårne
          og gikk ned i dødsriket med sine våpen,
          de som fikk sverdene lagt under hodet,
          men skylden lå tungt over knoklene.
          For det sto redsel av kjempene
          i de levendes land.
          
   
28 Også du skal bli knust blant uomskårne
          og ligge hos dem som ble drept med sverd.
          
   
29 Der er Edom
          med sine konger og alle sine høvdinger.
          Tross all sin kraft ble de lagt
          hos dem som ble drept med sverd,
          de ligger hos uomskårne,
          hos dem som gikk i graven.
          
   
30 Der er alle fyrstene fra nord
          og alle de fra Sidon.
          Det sto redsel av dem,
          men de måtte gå ned til de drepte.
          Med all sin kraft ble de til skamme.
          Uomskårne ligger de
          hos dem som ble drept med sverd.
          De må bære sin vanære
          hos dem som gikk i graven.
          
   
31 Farao skal se dem
          og søke trøst for hele flokken sin.
          Farao og hele hæren er drept med sverd,
          sier Herren Gud.
          
   
32 Jeg lot ham spre redsel i de levendes land.
          Men han skal legges til hvile blant uomskårne,
          hos dem som ble drept med sverd,
          både farao og hele den støyende flokken hans,
          sier Herren Gud.
Note : i det tolvte året: år 585 f.Kr. Jf. 20,1.
Esek 32,2 viser til Esek 29,3ff
Note : Elam: fjellandet øst for Babel, med hovedstaden Susa.
Esek 32,26 viser til Esek 38,2, Esek 39,1
Note : Mesjek og Tubal: Jf. 27,13. >Jes 66,19.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. mars 2021

Dagens Bibelord

Galatarane 2,11–16

Les i nettbibelen

11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. ... Vis hele teksten

11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. 12Før det kom nokre frå Jakob, heldt han måltid saman med dei heidningkristne. Men då dei kom, trekte han seg bort og heldt seg unna, for han var redd dei omskorne. 13På same måten hykla dei andre jødekristne, så til og med Barnabas vart dregen med i hykleriet deira. 14Men då eg såg at dei ikkje gjekk beint fram etter sanninga i evangeliet, sa eg til Kefas så alle høyrde på: «Når du som er jøde, sjølv ikkje lever som ein jøde, men som ein heidning, korleis kan du då tvinga heidningane til å leva som jødar?» 15Vi er av fødsel jødar og ikkje syndarar av heidningætt. 16Men då vi skjøna at ikkje noko menneske blir rettferdig for Gud ved gjerningar som lova krev, men berre ved trua på Jesus Kristus, då sette vi òg vår lit til Kristus Jesus, så vi kunne seiast rettferdige ved trua på Kristus og ikkje ved lovgjerningar. For ved lovgjerningar blir ikkje noko menneske rettferdig.