Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Andre Mosebok
Kapittel 111 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
|
Tiende plage: de førstefødte skal dø 11Herren sa til Moses: «Enda en plage skal jeg føre over farao og Egypt. Deretter skal han la dere dra herfra – og ikke bare la dere dra, han skal jage dere ut herfra. 2 Si så folket hører det at hver mann og hver kvinne skal be naboen sin om gjenstander av sølv og gull.» 3 Og Herren lot egypterne se med velvilje på folket. Moses ble også ansett som en meget stor mann i Egypt, både av faraos tjenere og av folket. 4 Moses sa: «Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå gjennom Egypt. 5 Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra den førstefødte hos farao som sitter på sin trone, til den førstefødte hos slavekvinnen som står bak kvernen, og alle førstefødte dyr i buskapen. 6 I hele Egypt skal det lyde et skrik så høyt at det aldri har vært maken til det før og heller ikke skal bli det siden. 7 Men ikke en hund skal knurre mot noen av israelittene, verken mot mennesker eller dyr. Slik skal dere forstå at Herren setter et skille mellom egypterne og israelittene. 8 Da skal alle disse mennene dine komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, du og hele folket som følger deg! Og så skal jeg dra ut.» Dermed gikk han bort fra farao i brennende sinne. 9 Herren sa til Moses: «Farao kommer ikke til å høre på dere. Så kan jeg få gjort mange under i Egypt.» 10 Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao. Men Herren gjorde faraos hjerte ubøyelig, og han lot ikke israelittene dra ut av landet. 2 Mos 11,1 viser til 2 Mos 12,31ff 2 Mos 11,2 viser til 1 Mos 15,14+ 2 Mos 11,5 viser til 2 Mos 4,23+ 2 Mos 11,6 viser til 2 Mos 12,30 2 Mos 11,10 viser til 2 Mos 4,21+ |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
22Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. 23Han svarte ikke med hån når han ble hånt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig. ... Vis hele teksten
22Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. 23Han svarte ikke med hån når han ble hånt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig. 24På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår ble dere helbredet. 25Dere var lik sauer som hadde gått seg vill, men nå har dere vendt om til ham som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.