Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
Likklage over Israel 5Hør dette ordet, Israels hus, en likklage som jeg stemmer i om dere: 2 Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel. Hun ligger forlatt på egen jord, ingen reiser henne opp. 3 For så sier Herren Gud: Den byen som drar ut med tusen mann, får hundre tilbake, og den som drar ut med hundre, får ti tilbake i Israels hus. Søk Herren, så skal dere leve 4 For så sier Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve! 5 Søk ikke til Betel, gå ikke til Gilgal, dra ikke til Beer-Sjeba. For Gilgal skal drives i eksil, og Betel skal bli til intet. 6 Søk Herren, så skal dere leve! Ellers kommer han som ild over Josefs hus, den fortærer, og Betel har ingen til å slukke. Dom over stormenn 7 De gjør retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden. 8 Han som skapte Sjustjernen og Orion, han som gjør dødsskygge om til morgen og dagen til svarte natt, han som kaller på vannet i havet og øser det ut over jorden, Herren er hans navn. 9 Han som lar ødeleggelse lyne over borgen; ødeleggelse kommer over festningen. 10 De hater den som hevder retten i porten, og avskyr den som taler sant. 11 Dere tråkker ned småkårsfolk og krever korn i avgift av dem. Derfor: Dere har bygd hus av tilhugget stein, men skal ikke få bo i dem, dere har plantet herlige vinmarker, men skal ikke få drikke vinen. 12 For jeg kjenner til de mange lovbruddene og de talløse syndene deres, dere som forfølger rettferdige, tar bestikkelser og avviser fattige i porten. 13 Derfor tier den kloke i denne tid, for det er en ond tid. Søk det gode 14 Søk det gode og ikke det onde, så dere får leve! Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik dere sier. 15 Hat det onde og elsk det gode, håndhev retten i porten! Så vil kanskje Herren, hærskarenes Gud, være nådig mot resten av Josef. 16 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klage, i alle gater skal de rope: «Ve, ve!» De skal kalle på bonden til sorg og på folk som kan gråte, til klage. 17 På alle vinmarker blir det klage når jeg går fram mellom dere, sier Herren. Herrens dag 18 Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva vil dere med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys. 19 Den ligner en mann som flykter fra løven og treffer på bjørnen. Og når han kommer hjem og støtter hånden mot veggen, biter slangen ham. 20 Ja, mørk er Herrens dag og ikke lys, dyster og uten lysskjær. 21 Jeg forakter, ja, hater festene deres, høytidssamlingene holder jeg ikke ut. 22 For om dere bærer fram brennoffer eller grødeoffer, vil jeg ikke ha dem. Og fredsofrene deres med gjøkalvkjøtt vil jeg ikke se. 23 Fri meg fra de støyende sangene dine, jeg vil ikke høre på harpespill! 24 La rett velle fram som vann og rettferd lik bekker som alltid strømmer. 25 Bar dere fram for meg slaktoffer og grødeoffer de førti årene i ørkenen, Israels hus? 26 Og bar dere på Sakkut, kongen deres, og Kevan, gudestjernen, bildene som dere har laget? 27 Jeg fører dere i eksil bortenfor Damaskus, sier Herren. Hærskarenes Gud er hans navn. Note : jomfru Israel: Folket fremstilles som en kvinne. Profeten etterligner her likklagen over en som er død. Am 5,4 viser til 5 Mos 4,29+, Hos 10,12, Am 5,6-14 Am 5,8 viser til 1 Mos 7,17, Job 9,9, Job 38,31, Am 9,6 Am 5,10 viser til Jes 29,21 Note : porten: Byporten var et møtested for rådslagninger og rettsforhandlinger. Jf. Rut 4,1ff. Am 5,11 viser til 5 Mos 28,30f, Am 4,1, Mi 6,14f, Sef 1,13 Am 5,12 viser til 2 Mos 23,6, Am 2,6f Note : Josef: >v. 6. Note : Sakkut, Kevan: assyrisk-babylonske gudenavn, knyttet til stjerneguden Ninib (Saturn). Note : bortenfor Damaskus: Assur. |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten
25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.