Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Haggai

1 2

Forrige kapittel
2På den tjueførste dagen i den sjuende måneden kom Herrens ord gjennom profeten Haggai:  2 Si til Serubabel, Sjealtiels sønn, stattholderen i Juda, og til øverstepresten Josva, Jehosadaks sønn, og til dem som er igjen av folket:
   
 3 Er det noen tilbake blant dere som har sett hvor herlig dette huset var før? Og hva ser dere nå? Ser det ikke ut som ingenting?
          
   
 4 Men nå, Serubabel: Vær sterk!
          sier Herren.
          Josva, Jehosadaks sønn,
          du øversteprest: Vær sterk!
          Hele folket i landet: Vær sterke!
          sier Herren.
          Gå i gang med arbeidet!
          For jeg er med dere,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 5 Dette løftet ga jeg dere
          da dere dro ut av Egypt.
          Min Ånd er blant dere.
          Vær ikke redde!
          
   
 6 For så sier Herren over hærskarene:
          Enda en gang, om kort tid,
          rister jeg himmelen og jorden,
          havet og det tørre landet.
          
   
 7 Jeg rister alle folkeslag,
          så skattene deres kommer hit.
          Jeg fyller dette huset med herlighet,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 8 Mitt er sølvet, mitt er gullet,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 9 Dette nye huset skal bli
          herligere enn det første,
          sier Herren over hærskarene.
          På dette stedet skal jeg gi fred,
          sier Herren over hærskarene.

Ny velsignelse fra Herren
10 På den tjuefjerde dagen i den niende måneden i det andre regjeringsåret til Dareios kom Herrens ord til profeten Haggai: 11 Så sier Herren over hærskarene: Spør prestene om veiledning: 12 «Om noen bærer hellig kjøtt i kappefliken og fliken kommer borti brød, kokt mat, vin, olje eller annen føde, blir da dette hellig?» Prestene svarte: «Nei.» 13 Så spurte Haggai: «Men om noen er blitt uren gjennom å røre ved et lik og så kommer borti noe av dette, blir det da urent?» Og prestene svarte: «Ja, det blir urent.»
   
14 Haggai tok til orde og sa: Slik er dette folket, og slik er dette folkeslaget for mitt ansikt, sier Herren. Slik er alt de gjør med hendene, og det de bærer fram der: Det er urent.
   
15 Men nå, gi akt på det som skjer fra og med i dag! Før stein ble lagt på stein i Herrens tempel, 16 hvordan gikk det dere da? En som kom til en kornbinge på tjue mål, fant bare ti. En som kom for å øse opp femti spann fra en vinpresse, fant bare tjue. 17 Jeg slo dere med kornsot og svartrust og med hagl over alt dere gjør med hendene. Men dere kom ikke til meg, sier Herren.
   
18 Gi akt på det som skjer fra og med i dag, fra den tjuefjerde dagen i den niende måneden, fra den dagen da grunnsteinen til Herrens tempel ble lagt. Gi akt på dette! 19 Ligger såkornet ennå i kornkummen, står vinstokken og fikentreet, granatepletreet og oliventreet fremdeles uten frukt?
        Fra og med i dag vil jeg velsigne.

Serubabel, Herrens tjener
20 Herrens ord kom for annen gang til Haggai på den tjuefjerde dagen i måneden: 21 Si til Serubabel, stattholderen i Juda:
        
          Jeg rister himmelen og jorden.
          
   
22 Jeg styrter kongetroner
          og gjør ende på mektige riker
          blant folkeslagene.
          Jeg velter stridsvogn og mannskap.
          Hester og ryttere skal stupe,
          den ene falle for den andres sverd.
        
23 Den dagen, sier Herren over hærskarene, tar jeg deg, Serubabel, Sjealtiels sønn, min tjener – sier Herren – og gjør deg til en signetring. For deg har jeg utvalgt, sier Herren over hærskarene.
Note: den … dagen: mens folket var samlet på den siste dagen av løvhyttefesten. Jf. 3 Mos 23,33ff. ▶fester og høytider.
Hag 2,6 viser til Hebr 12,26f
Hag 2,7 viser til Jes 60,5ff
Hag 2,17 viser til 5 Mos 28,22, Hos 7,10, Am 4,6ff
Note: kornsot og svartrust: plantesykdommer.
Hag 2,21 viser til Hag 2,6
Hag 2,23 viser til Høys 8,6, Jer 22,24, Matt 3,17
Note: signetring: ▶segl.
Forrige kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.