Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Sakarja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Tomme ord og falske syner
10Be Herren om regn
          i vårregnets tid.
           Herren skaper uværsskyer,
          gir menneskene regnskyll
          og vekster på marken.
          
   
 2 For terafene har talt tomme ord,
          spåmennene har hatt falske syner
          og fortalt innholdsløse drømmer.
          Trøsten de ga, var ingenting verdt.
          Derfor måtte de drive omkring som sauer
          og lide nød,
          for de var uten gjeter.

Israel skal samles igjen
     3 Min harme flammer opp mot gjeterne,
          og bukkene vil jeg straffe.
          Men Herren over hærskarene
          vil se til sin flokk, Judas hus,
          og gjøre dem til sin stolte stridshest.
          
   
 4 Derfra kommer hjørnesteinen,
          derfra kommer teltpluggen,
          derfra kommer krigsbuen,
          derfra skal hver hersker komme.
          
   
 5 De skal være lik helter i krigen,
          trampe fienden ned som søle på gaten.
          De skal føre krig,
          for Herren er med dem.
          Rytterne skal bli til skamme.
          
   
 6 Jeg vil gjøre Judas hus sterkt,
          og Josefs hus berger jeg.
          Jeg fører dem tilbake,
          for jeg viser dem barmhjertighet.
          Det skal være
          som om jeg aldri hadde støtt dem bort,
          for jeg er Herren deres Gud,
          jeg skal svare dem.
          
   
 7 De skal være som helter fra Efraim,
          hjertet deres skal glede seg som av vin.
          Barna skal se det og glede seg,
          deres hjerte skal juble i Herren.
          
   
 8 Jeg skal plystre på dem og samle dem,
          for jeg frir dem ut.
          De skal bli mange,
          slik de en gang var.
          
   
 9 Sår jeg dem ut blant folkene,
          skal de huske på meg i det fjerne.
          De skal leve sammen med sine barn
          og vende tilbake.
          
   
10 Jeg skal føre dem tilbake fra Egypt,
          og fra Assur skal jeg samle dem.
          Jeg skal lede dem til Gilead-landet og Libanon,
          men det finnes ikke nok plass til dem.
          
   
11 Han skal krysse det opprørte havet
          og slå bølgene ned.
          Alle Nilens dyp skal tørke ut,
          Assurs stolthet skal støtes ned,
          septeret skal vike fra Egypt.
          
   
12 Jeg skal gjøre dem sterke i Herren,
          og de skal vandre i hans navn,
          sier Herren.
Sak 10,2 viser til Matt 9,36
Note: terafene: hebr. terafim, små gudebilder eller hellige gjenstander i familiens eie. De kunne bl.a. brukes når en ville ta varsler. Jf. 1 Mos 31,19; Dom 18; Esek 21,26.
Sak 10,4 viser til Jes 22,23-25, Jes 33,20
Note: hjørnesteinen, teltpluggen: det som holder hus og telt sammen.
Sak 10,5 viser til Mi 7,10
Sak 10,12 viser til Mi 4,5
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.