Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
Israel skal bli til skamme 10Israel var en frodig vinstokk som bar mye frukt. Jo mer frukt, desto flere altere. Jo bedre land, desto bedre steinstøtter. 2 Sleipt er hjertet deres, nå må de ta på seg skylden. Han skal bryte ned deres altere og ødelegge steinstøttene. 3 Nå må de si: «Vi har ingen konge, for vi har ikke fryktet Herren. Og kongen, hva kan han gjøre for oss?» 4 De har talt tomme ord, sverget falskt og inngått pakter. Retten blomstrer som giftplanter i plogfurene. 5 De som bor i Samaria, er redde for kalven i Bet-Aven. Folket sørger over den, og avgudsprestene klager, for kalvens herlighet er bortført. 6 Også den skal føres til Assur som gave til storkongen. Skam skal Efraim få, Israel skal bli til skamme på grunn av planene sine. 7 Samaria skal gå til grunne, kongen skal bli som en kvist på vannet. 8 Avens offerhauger skal utslettes, Israels synd. Torn og tistel skal vokse opp over altrene deres. De skal si til fjellene: Skjul oss! og til haugene: Fall over oss! 9 Fra Gibeas dager har du syndet, Israel. Der er de blitt stående. Skulle ikke krigen nå dem i Gibea? Over ugjerningsmennene 10 vil jeg komme for å tukte dem. Folkeslag skal samle seg mot dem når de blir tuktet for sin dobbelte skyld. 11 Efraim var en temmet kvige som gjerne ville treske, og jeg sparte den vakre nakken hennes. Nå vil jeg spenne Efraim for, Juda skal pløye og Jakob harve. 12 Så med rettferd, høst med kjærlighet, bryt dere nybrott! For nå er det tid for å søke Herren, inntil han kommer og lar rettferd regne over dere. 13 Dere har pløyd ned urett og høstet ondskap og spist frukten av løgn. For du stolte på din egen vei og på alle dine krigere. 14 Derfor skal krigslarm reise seg i folket ditt, og alle borgene dine skal ødelegges, slik Sjalman ødela Bet-Arbel på stridens dag, da mor og barn ble knust. 15 Slik vil jeg gjøre med dere i Betel fordi ondskapen deres er stor. Når dagen gryr, er det ute med Israels konge. Hos 10,1 viser til 5 Mos 6,10ff, Hos 3,4, Hos 8,11+ Note : altere … steinstøtter: på offerstedene i Kanaan, der det foregikk urett gudsdyrkelse. Hos 10,4 viser til 2 Mos 20,7, Am 6,12 Hos 10,5 viser til Hos 8,5, Hos 10,8 Note : kalven i Bet-Aven: oksebildet som kong Jeroboam 1. hadde stilt opp i Betel. Jf. 1 Kong 12,28f. >Jos 7,2. Hos 10,8 viser til 1 Mos 3,18, Luk 23,30, Åp 6,16 Note : Gibeas dager: >9,9. Hos 10,14 viser til Jes 13,16, Hos 14,1, Nah 3,10 Note : Sjalman: Det er usikkert hvem det siktes til. Bet-Arbel: by i Østjordanlandet, siden kalt Arbela. Hos 10,15 viser til 2 Kong 17,6ff |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»