Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 56
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Et bønnens hus
56Så sier Herren:
          Ta vare på det som er rett,
          gjør det som er rettferdig!
          Min frelse er nær, den skal komme,
          og min rettferdighet, den skal åpenbares.
          
   
 2 Salig er den som gjør dette,
          hvert menneske som holder fast ved det,
          som holder sabbaten og ikke vanhelliger den,
          og vokter sin hånd så den ikke gjør noe ondt.
          
   
 3 Den fremmede som har sluttet seg til Herren,
          skal ikke si:
          « Herren vil skille meg ut fra sitt folk.»
          Evnukken skal ikke si:
          «Se, jeg er et tørt tre.»
          
   
 4 For så sier Herren:
          Evnukker som holder mine sabbater,
          som velger å gjøre det jeg vil
          og holder fast ved min pakt,
          
   
 5 dem gir jeg en minnetavle og et navn
          i mitt hus og på mine murer.
          Dette er bedre enn sønner og døtre.
          Jeg gir dem et evig navn
          som aldri skal slettes ut.
          
   
 6 Og de fremmede som har sluttet seg til Herren,
          som vil gjøre tjeneste for ham
          og elske Herrens navn
          og være hans tjenere,
          alle som holder sabbaten
          og ikke vanhelliger den,
          men holder fast ved min pakt,
          
   
 7 dem fører jeg til mitt hellige fjell
          og lar dem glede seg i mitt bønnehus.
          Brennoffer og slaktoffer fra dem
          gir velvilje på mitt alter.
          For mitt hus skal kalles
          et bønnens hus for alle folk,
          
   
 8 sier Herren Gud,
          som samler Israels fordrevne.
          Enda flere vil jeg samle
          enn dem som alt er samlet.

Israels ledere er blinde
     9 Alle dyr på marken,
          kom og ét,
          alle dyr i skogen!
          
   
10 Vaktmennene er blinde, alle sammen,
          de forstår ikke.
          Alle er målløse hunder
          som ikke kan gjø.
          De ligger og drømmer,
          de liker å sove.
          
   
11 De er grådige hunder,
          aldri blir de mette.
          Og de skal være gjetere,
          de som ikke forstår!
          Alle vender seg hver sin vei,
          hver til sin vinning.
          
   
12 «Kom, jeg skal hente vin,
          vi drikker oss fulle på det sterke!
          Morgendagen skal bli som denne,
          en stor og herlig dag.»
Note : Vaktmennene: profetene. Jf. Esek 3,17.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»