Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

Kapittel 14
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren straffer med tørke
14Herrens ord som kom til Jeremia om tørken:
          
   
 2 Juda sørger, byene visner,
          de bøyer seg til jorden i sorg,
          klagerop stiger fra Jerusalem.
          
   
 3 Stormennene sender tjenerne sine
          etter vann.
          De kommer til brønnene,
          men finner ikke vann.
          De kommer tilbake med tomme kar,
          de dekker til hodet i skam og vanære.
          
   
 4 Jorden slår sprekker,
          for det kommer ikke regn i landet,
          bøndene dekker til hodet i skam.
          
   
 5 Selv hinden ute på marken
          forlater den nyfødte kalven,
          for det finnes ikke noe grønt.
          
   
 6 Villesler står på snaue høyder
          og snapper etter pusten som sjakaler,
          øynene slukner,
          for det finnes ikke gress.
          
   
 7 Herre, selv om våre synder vitner mot oss,
          så grip likevel inn for ditt navns skyld!
          Gang på gang har vi falt fra
          og syndet mot deg.
          
   
 8 Du Israels håp,
          du frelser i trengselstid,
          hvorfor er du som en fremmed i landet,
          en vandringsmann som bare stanser en natt?
          
   
 9 Hvorfor er du som en rådvill mann,
          en kriger som ikke kan frelse?
          Du er midt iblant oss, Herre,
          navnet ditt er nevnt over oss.
          Gå ikke fra oss!
          
   
10 Så sier Herren om dette folket:
          De liker å streife omkring,
          de sparer ikke føttene.
          Men Herren bryr seg ikke om dem.
          Nå vil han huske deres skyld
          og straffe dem for syndene deres.

De falske profetene skal omkomme
11 Herren sa til meg: Be ikke om at det skal gå godt for dette folket! 12 Når de faster, hører jeg ikke på klageropene deres, og når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, bryr jeg meg ikke om dem. For med sverd og sult og pest skal jeg gjøre ende på dem.
   
13 Da sa jeg: Å, min Herre og Gud, se, profetene sier til dem: «Dere skal ikke se sverd, og sult skal ikke ramme dere, for jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.» 14 Herren sa til meg: Profetene profeterer løgn i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke gitt dem noe påbud og ikke talt til dem. Løgnaktige syner, falske spådommer og svik fra eget hjerte er det de profeterer for dere.
   
15 Derfor sier Herren om profetene som profeterer i mitt navn enda jeg ikke har sendt dem, de som sier at det ikke skal være sverd og sult i dette landet: Ved sverd og sult skal de omkomme, disse profetene. 16 Og folket som de profeterer for, skal ligge slengt på gatene i Jerusalem som offer for sult og sverd. Ingen skal gravlegge dem eller kvinnene deres, sønnene eller døtrene deres. Slik øser jeg deres egen ondskap ut over dem.
Har du helt forkastet oss?
    17 Dette ordet skal du si til dem:
          Tårene strømmer fra øynene mine
          natt og dag, de tar ikke slutt.
          For jomfruen, mitt folks datter,
          har brutt fullstendig sammen
          og fått et uhelbredelig sår.
          
   
18 Går jeg ut på marken,
          ser jeg folk drept med sverd,
          og går jeg inn i byen,
          ser jeg sult og sykdom.
          Selv profeter og prester
          må dra til et land de ikke kjenner.
          
   
19 Har du helt forkastet Juda,
          har du avsky for Sion?
          Hvorfor har du slått oss
          så det ikke finnes helbredelse?
          Vi har håpet på fred,
          men det finnes ikke noe godt,
          og på en tid med helbredelse,
          men se, det er redsel.
          
   
20 Vi kjenner vår urett, Herre,
          og våre fedres skyld,
          for vi har syndet mot deg.
          
   
21 For ditt navns skyld, forakt oss ikke,
          vanær ikke din herlighets trone.
          Husk din pakt med oss,
          bryt den ikke!
          
   
22 Kan folkeslagenes falske guder gi regn?
          Kan himmelen gi regnskurer?
          Er det ikke du, Herre, vår Gud?
          Vi håper på deg,
          for det er du som gjør alt dette.
Jer 14,3 viser til Am 4,8
Jer 14,16 viser til Sal 79,2f
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»