Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

Kapittel 17
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
17Bedre er en tørr brødbit i ro og fred
          enn huset fullt av festmat og krangel.
          
   
 2 En forstandig slave blir herre over en udugelig sønn
          og får del i arven med brødrene hans.
          
   
 3 Sølv prøves i smeltedigelen og gull i smelteovnen,
          men Herren prøver hjertene.
          
   
 4 Den som gjør ondt, lytter til onde tunger,
          løgneren hører på skadelig snakk.
          
   
 5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper,
          den som gleder seg over ulykke, slipper ikke straff.
          
   
 6 Barnebarn er de gamles krone,
          fedrene er barnas stolthet.
          
   
 7 Store ord sømmer seg ikke for en dåre,
          løgn enda mindre for en stormann.
          
   
 8 Den som gir bestikkelser, tror han har en lykkestein,
          hvor han enn vender seg, vil han lykkes.
          
   
 9 Den som dekker over et feiltrinn, legger vinn på vennskap,
          den som bringer det videre, skiller venn fra venn.
          
   
10 Advarsler biter bedre på den kloke
          enn hundre slag på dåren.
          
   
11 Den som er ond, søker bare opprør,
          men et nådeløst sendebud kommer imot ham.
          
   
12 Det er bedre å møte en binne som har mistet ungene sine,
          enn en dåre i hans dumhet.
          
   
13 Lønner noen godt med ondt,
          viker ulykken aldri fra hans hus.
          
   
14 Den som starter en krangel, åpner for en flom.
          Hold opp før tretten bryter løs!
          
   
15 Å frikjenne en skyldig
          eller å dømme en som har rett
          – Herren avskyr begge deler.
          
   
16 Hva hjelper penger i dårens hånd?
          Kan han kjøpe visdom når han ikke har vett?
          
   
17 En venn viser alltid kjærlighet,
          en bror er født til å hjelpe i nød.
          
   
18 Vettløs er den som gir sitt håndslag
          og stiller sikkerhet for sin neste.
          
   
19 Den som elsker trette, elsker synd.
          Den som gjør døren høy, søker sammenbrudd.
          
   
20 Et falskt hjerte finner ikke det gode,
          en svikefull tunge fører i ulykke.
          
   
21 Sorg får den som har en dåre til sønn,
          far til en narr får ingen glede.
          
   
22 Glede i hjertet gir god helse,
          mismot tærer på kroppen.
          
   
23 Den urettferdige tar imot bestikkelser
          fra annen manns lomme
          for å fordreie rettens gang.
          
   
24 Den kloke har visdom for øye,
          dårens blikk flakker til jordens ender.
          
   
25 En tåpelig sønn vekker sinne hos sin far
          til bitter sorg for henne som fødte ham.
          
   
26 Det er galt å gi en rettferdig bøter,
          verre å slå stormenn fordi de er rettskafne.
          
   
27 Klok er den som sparer på ord,
          den forstandige holder hodet kaldt.
          
   
28 Selv den dumme regnes for vis når han tier,
          og klok så lenge han holder munn.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»