Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Amos

Kapittel 6
1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittelNeste kapittel

Ve de sorgløse på Sion
6Ve de sorgløse på Sion
          og de trygge på Samarias fjell,
          de gjeveste av det fremste folkeslaget,
          de som Israels hus vender seg til.
          
   
 2 Dra til Kalne og se,
          gå derfra til Hamat-Rabba
          og dra ned til Gat i Filisterland!
          Er dere bedre enn disse rikene?
          Har de et større område enn dere?
          
   
 3 Dere vil jage ulykkesdagen bort,
          men setter vold i høysetet.
          
   
 4 De ligger på elfenbensbenker
          og strekker seg på divaner,
          de spiser lam fra saueflokken
          og gjøkalver fra buskapen.
          
   
 5 De skråler til harpespill
          som om de var David,
          og regner instrumentene hans for sine.
          
   
 6 De drikker vin av offerskåler
          og smører seg med den fineste olje,
          men lider ikke under Josefs sammenbrudd.
          
   
 7 Derfor skal de nå drives i eksil,
          fremst blant de bortførte.
          Da blir det slutt på festsamlingene
          der de ligger og drar seg.

Gud straffer Samaria
     8 Herren Gud har sverget ved seg selv,
          sier Herren, hærskarenes Gud:
          Jeg avskyr Jakobs stolthet
          og hater borgene der.
          Jeg utleverer byen og alt som er i den.
          
   
 9 Er det ti overlevende i et hus, skal de dø.
          
   
10 Når en venn eller slektning bærer knoklene ut av huset,
          spør han den som er innerst i huset:
          «Er det flere igjen hos deg?»
          Og han svarer: «Ingen.»
          Da sier han: «Hysj!»
          for Herrens navn må ikke nevnes.
   
11 Se, Herren befaler,
          han slår det store huset i stykker
          og det lille huset i biter.
          
   
12 Løper vel hester opp bratte fjellet,
          pløyer man det med okser?
          Men dere gjør retten om til gift
          og rettferds frukt til malurt.
          
   
13 Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier:
          «Sannelig, med vår egen kraft tok vi Karnajim.»
          
   
14 Se, nå reiser jeg et folk
          mot deg, Israels hus,
          sier Herren, hærskarenes Gud.
          De skal undertrykke dere
          fra Lebo-Hamat til Araba-bekken.
Note : Kalne, Hamat-Rabba: >Jes 10,9.
Am 6,3 viser til Am 9,10
Am 6,5 viser til Jes 5,12
Note : Josef: >5,6.
Note : festsamlingene: Det hebr. ordet betegner kanskje en lukket forening som kunne møtes til ulike typer samvær. Jf. Jer 16,5.
Am 6,12 viser til Am 5,7+
Note : Lo-Dabar, Karnajim: byer i Østjordanlandet, som Israel hadde erobret fra arameerne. Det dannes også ordspill av navnenes betydning: «ingenting» og «horn» (styrke).
Am 6,14 viser til 2 Kong 14,25
Note : Lebo-Hamat: >4 Mos 13,21. Araba-bekken: i et dalføre nær nordenden av Dødehavet.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»