Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Klagesangene

1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel

TREDJE SANG 3
   א Jeg er en mann som har opplevd nød
          under staven han brukte i sinne.
          
   
 2 Han har ført meg og latt meg gå
          i mørke og ikke i lys.
          
   
 3 Han har vendt hånden mot meg
          gang på gang, uten stans.
          
   
 4 ב Han har knust knoklene mine,
          latt kjøtt og hud tæres bort.
          
   
 5 Han har bygd en mur mot meg,
          omringet meg med gift og motgang.
          
   
 6 På mørke steder lar han meg bo
          lik de som døde for lenge siden.
          
   
 7 ג Han har murt meg inne, jeg kommer ikke ut,
          han har gjort lenkene tunge.
          
   
 8 Selv når jeg skriker og roper om hjelp,
          stenger han bønnen min ute.
          
   
 9 Han har sperret veien med steinblokker,
          gjort stiene mine krokete.
          
   
10 ד En bjørn som ligger på lur,
          en løve i bakhold er han mot meg.
          
   
11 Han har ført meg på villspor,
          revet meg i stykker og ødelagt meg.
          
   
12 Han har spent buen
          og stilt meg opp som mål for pilen.
          
   
13 ה Inn i nyrene
          har han skutt sine piler.
          
   
14 Jeg er blitt til latter for folket mitt,
          de synger om meg hele dagen.
          
   
15 Med beske urter har han mettet meg,
          han har slukket tørsten min med malurt.
          
   
16 ו Han har knust tennene mine med grus,
          tråkket meg ned i støvet.
          
   
17 Du har tatt freden fra meg,
          jeg har glemt hva det gode er.
          
   
18 Jeg sa: Min ære har gått tapt,
          jeg håper ikke lenger på Herren.
          
   
19 ז Tenk på min nød og hjemløshet.
          De er malurt og gift.
          
   
20 Jeg tenker på det hele tiden,
          min sjel er nedtrykt.
          
   
21 Men én ting legger jeg meg på hjertet,
          og dette gir meg håp:
          
   
22 ח Herren er nådig, vi går ikke til grunne.
          Hans barmhjertighet tar ikke slutt,
          
   
23 den er ny hver morgen.
          Din trofasthet er stor.
          
   
24 Jeg sier: Herren er min del,
          jeg setter mitt håp til ham.
          
   
25 ט Herren er god mot dem
          som venter på ham og søker ham.
          
   
26 Det er godt å være stille
          og vente på hjelp fra Herren.
          
   
27 Det er godt for en mann
          å bære åk mens han er ung.
          
   
28 י Når det legges på ham,
          skal han sitte ensom og tie.
          
   
29 Han skal legge munnen i støvet,
          kanskje er det håp.
          
   
30 Han skal snu kinnet til den som slår,
          og mettes med spott.
          
   
31 כ Herren støter ingen bort
          for alle tider.
          
   
32 Har han latt noen lide,
          skal han være barmhjertig, rik på miskunn.
          
   
33 Det er ikke med lett hjerte
          han plager mennesket og lar det lide.
          
   
34 ל De kan tråkke på
          alle fanger i landet.
          
   
35 De kan krenke en manns rett
          for øynene på Den høyeste.
          
   
36 De kan forvrenge et menneskes sak,
          men Herren har sett det.
          
   
37 מ Hvem kan tale så det skjer
          uten at Herren har befalt det?
          
   
38 Kommer ikke både ondt og godt
          fra Den høyestes munn?
          
   
39 Hvorfor klager den som lever?
          Hvorfor klager en mann over sin synd?
          
   
40 נ La oss ransake og prøve våre veier
          og vende om til Herren!
          
   
41 La oss løfte hjerte og hender
          til Gud i himmelen!
          
   
42 Vi har gjort opprør og vært trassige,
          og du tilga ikke.
          
   
43 ס Du dekket deg med vrede og jaget oss,
          du drepte, du sparte ingen.
          
   
44 Du dekket deg med skyer,
          ingen bønn rakk fram.
          
   
45 Du gjorde oss til skrap og skrot
          blant folkene.
          
   
46 פ Alle fiendene våre
          gaper mot oss.
          
   
47 Det ble gru og grav,
          knasing og knusing.
          
   
48 Tårer strømmer fra øyet,
          folket, min datter, er knust.
          
   
49 ע Øyet flommer over uten stans,
          det tar ikke slutt
          
   
50 før Herren vender blikket
          og ser ned fra himmelen.
          
   
51 Det gjør vondt å se
          kvinnene i byen min.
          
   
52 צ Uten grunn har mine fiender
          jaget meg som en fugl.
          
   
53 De drev meg ned i brønnen
          og kastet stein over meg.
          
   
54 Vannet stiger over hodet mitt,
          jeg sier: Det er ute med meg.
          
   
55 ק Jeg kaller på ditt navn, Herre,
          fra bunnen av brønnen.
          
   
56 Du har hørt meg,
          lukk ikke øret når jeg roper om lindring!
          
   
57 Du kom den dagen jeg ropte,
          du sa: Vær ikke redd!
          
   
58 ר Herre, du har ført min sak,
          du har løst ut mitt liv.
          
   
59 Du har sett hvilken urett jeg lider,
           Herre, hjelp meg til min rett!
          
   
60 Du har sett hevnlysten deres,
          hvilke planer de har med meg.
          
   
61 ש Du har hørt spotten deres, Herre,
          hvilke planer de har mot meg.
          
   
62 Uvennene mine hvisker og tisker
          om meg dagen lang.
          
   
63 Se dem der de sitter og står,
          de synger nidviser om meg.
          
   
64 ת Herre, la dem få som fortjent
          for det de har gjort.
          
   
65 Løft din forbannelse over deres hjerte
          som et skjold.
          
   
66 Jag dem i vrede og utrydd dem
          under Herrens himmel.
Klag 3,10 viser til Hos 13,7f
Klag 3,24 viser til Sal 16,5, Sal 73,26, Sal 119,57
Note: min del: et uttrykk først brukt om levittene. Da landet ble delt mellom stammene, fikk ikke levittene noen del. Herren skulle være deres del. Jf. 4 Mos 18,20; 5 Mos 10,9.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»