Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| Forrige kapittel | Neste kapittel |
Guds makt og menneskemakt 31Ve dem som drar ned til Egypt etter hjelp! De støtter seg til hester, de stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er tallrike. Men de vender seg ikke til Israels Hellige, de søker ikke Herren. 2 Men også han er vis. Han lar ulykken komme, sine ord tar han ikke tilbake. Han reiser seg mot de ondes hus og mot ugjerningsmenn som kommer til hjelp. 3 Egypterne er mennesker, ikke guder, hestene er kjøtt, ikke ånd. Herren strekker ut hånden. Da snubler den som hjelper, da faller den som hjelpes, de skal gå til grunne alle sammen. 4 For så har Herren sagt til meg: Slik løven og ungløven knurrer over sitt bytte og ikke blir skremt av rop eller dukker seg for ståk når en stor flokk gjetere samler seg mot dem, slik skal Herren over hærskarene stige ned og stride mot Sions fjell og høyde. 5 Lik flygende fugler skal Herren over hærskarene forsvare Jerusalem, forsvare og berge, gå forbi og utfri. 6 Vend om til ham som israelittene har falt fra så dypt! 7 Den dagen skal alle forkaste avgudene av sølv og avgudene av gull som deres egne hender har laget til synd. 8 Assur skal falle, men ikke for manns sverd, han skal felles, men ikke av menneskesverd. Han skal flykte for sverdet, hans unge menn må gjøre tvangsarbeid. 9 Hans klippe skal dra bort i redsel, hans fyrster skremmes bort fra banneret, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem. Jes 31,5 viser til 5 Mos 32,11, Sal 91,4, Matt 23,37 Note : gå forbi: >2 Mos 12,13. Note : Hans klippe: Assyrernes hovedgud Assur ble også kalt «den store klippen». Jf. 5 Mos 32,31. |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
30Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. ... Vis hele teksten
30Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. 31Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang. 32Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. 33Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. 34Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.