Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
55Til korlederen. Med strengespill. En læresalme. Av David.
          
   
 2 Vend øret til min bønn, Gud,
          skjul deg ikke når jeg ber.
          
   
 3 Lytt til meg og gi meg svar!
          Jeg er full av uro og sorg.
          Jeg er ute av meg,
   
 4 for fienden roper,
          de lovløse trykker meg ned.
          De velter urett over meg,
          rasende går de mot meg.
          
   
 5 Hjertet vrir seg i meg,
          jeg er grepet av dødsangst.
          
   
 6 Jeg skjelver av frykt,
          jeg er overveldet av redsel.
          
   
 7 Jeg sa: Hadde jeg vinger som duen,
          da fløy jeg bort og fant meg et bosted.
          
   
 8 Langt av gårde ville jeg flykte,
          i ørkenen ville jeg slå meg ned.
          
   
 9 Raskt ville jeg søke ly
          for rasende vind og storm.
          
   
10 Herre, forvirr dem og kløv deres tungemål!
          For jeg ser vold og strid i byen.
          
   
11 Dag og natt går de omkring på bymuren.
          Innenfor er ugjerning og urett.
          
   
12 Ødeleggelse rår der inne,
          vold og svik blir aldri borte fra torget.
          
   
13 Var det en fiende som hånte meg,
          kunne jeg tåle det.
          Var det en uvenn som så ned på meg,
          ville jeg gjemme meg for ham.
          
   
14 Men det er du, min like,
          min gode venn og kjenning,
          
   
15 vi som snakket fortrolig sammen
          og gikk i festtog i Guds hus.
          
   
16 La døden komme over dem,
          la dem fare til dødsriket midt i livet!
          For de har ondskap i hjem og i hjerte.
          
   
17 Men jeg vil rope til Gud,
          og Herren skal frelse meg.
          
   
18 Kveld og morgen og midt på dagen
          klager og sukker jeg,
          og han skal høre mitt rop.
          
   
19 Han skal fri meg fra strid og gi meg fred,
          selv om mange går mot meg.
          
   
20 Gud skal høre og ydmyke dem,
          han som troner fra eldgammel tid.
          For de forandrer seg ikke,
          de frykter ikke Gud.
          
   
21 Fienden legger hånd på sine venner,
          han bryter sin pakt.
          
   
22 Hans tale er glattere enn smør,
          men han har strid i sinne.
          Hans ord er bløtere enn olje,
          men de er dragne sverd.
          
   
23 Kast din byrde på Herren,
          han vil sørge for deg!
          Han lar aldri den rettferdige vakle.
          
   
24 Men du er Gud.
          Styrt dem ned i den dype graven!
          Drapsmenn og svikere når ikke halve sin levetid.
          Men jeg setter min lit til deg.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. januar 2022

Dagens bibelord

Romerne 4,1–8

Les i nettbibelen

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. ... Vis hele teksten

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.