Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel

INNSAMLINGEN TIL MENIGHETEN I JERUSALEM (Kap. 8–9)
Menighetene i Makedonia som forbilde
8    Vi vil nå gjøre kjent for dere, søsken, hvor stor nåde Gud har vist menighetene i Makedonia.  2 For i sin nød ble de hardt prøvet, men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi.  3 De ga etter evne, ja, over evne og frivillig, det kan jeg bevitne.  4 De ba inntrengende om å få bli med på gaven og tjene de hellige sammen med oss.  5 Og de ga ikke bare slik vi håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det.  6 Derfor ba vi Titus om å gjøre ferdig den gaven som han allerede hadde begynt på hos dere.
   
 7 Dere har jo overflod av alt: av tro og tale, av kunnskap og iver og av den kjærlighet dere har fra oss. Så må dere også med denne gaven vise deres overflod!  8 Jeg sier ikke dette som en befaling, men jeg nevner de andres iver for å prøve om kjærligheten er ekte hos dere.  9 Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom. 10 Jeg sier min mening om dette, og det kan være nyttig for dere. Dere begynte så godt i fjor og viste i handling at dere virkelig ville dette. 11 Nå gjelder det å fullføre. Som dere villig gikk i gang, må dere nå villig fullføre, alt etter evne. 12 For når den gode viljen er til stede, skal den verdsettes etter det en har, ikke etter det en ikke har. 13 Det er jo ikke meningen at andre skal få hjelp og dere ha det trangt, men det skal være likhet. 14 Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød. Da blir det likhet, 15 slik det står skrevet:
           Den som fikk mye,
           hadde ingen overflod,
           og den som fikk lite,
           led ingen mangel.

Titus og menighetenes utsendinger
16 Gud være takk som har vakt denne iver for dere i Titus' hjerte. 17 Han sa ja da jeg ba ham, og ble så ivrig at han nå reiser til dere fordi han selv vil. 18 Sammen med ham sender vi den bror som får ros i alle menighetene for sitt arbeid for evangeliet. 19 Ikke bare det, men han er også blitt valgt av menighetene til å reise sammen med oss og overbringe denne gaven, som vi har fått i stand til Herrens ære og som tegn på vår gode vilje. 20 Vi vil unngå enhver kritikk i forbindelse med dette store beløpet vi har hånd om. 21 For vi vil gjerne gjøre det som er rett, ikke bare for Herren, men også for mennesker. 22 Sammen med disse to sender vi enda en bror. Vi har ofte og på mange måter sett eksempler på hans iver. Han har stor tillit til dere, og derfor er han nå enda mer ivrig etter å ta fatt.
   
23 Når det gjelder Titus, så husk at han er min medhjelper og medarbeider hos dere. De andre brødrene er menighetenes utsendinger, til ære for Kristus. 24 Gi derfor menighetene et synlig bevis på deres kjærlighet til dem, og la dem få se at det er med rette vi har rost dere.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. juni 2021

Dagens Bibelord

Lukas 14,25–32

Les i nettbibelen

25Store folkeskarer fulgte med Jesus, og han vendte seg til dem og sa: 26«Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel. ... Vis hele teksten

25Store folkeskarer fulgte med Jesus, og han vendte seg til dem og sa: 26«Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel. 27Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. 28Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det? 29For har han lagt grunnmuren, men ikke makter å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham 30og si: ‘Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.’ 31Eller om en konge vil dra i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møte den andre, som kommer mot ham med tjue tusen? 32Og er han ikke det, sender han menn av sted for å be om fred mens fienden ennå er langt borte.