Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Mika

1 2 3 4 5 6 7

Forrige kapittelNeste kapittel

Fredsriket
4I de siste dager skal det skje
          at Herrens tempelberg skal stå urokkelig
          som det høyeste av fjellene
          og rage over høydene.
          Dit skal folkeslag strømme.
          
   
 2 Mange folk skal dra av sted og si:
          «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
          til Jakobs Guds hus,
          så han kan lære oss sine veier
          og vi kan ferdes på hans stier.
          For lov skal gå ut fra Sion,
           Herrens ord fra Jerusalem.»
          
   
 3 Han skal dømme mellom mange folk,
          skifte rett for mektige folkeslag,
          også for dem som er langt borte.
          De skal smi sverdene om til plogskjær
          og spydene til vingårdskniver.
          Folk skal ikke løfte sverd mot folk,
          ikke lenger læres opp til krig,
          
   
 4 men enhver skal sitte
          under sin vinstokk og sitt fikentre,
          ingen skal skremme dem.
          For Herren over hærskarene har talt.
          
   
 5 Hvert folkeslag vandrer
          i sin egen guds navn;
          men vi skal vandre
          i Herren vår Guds navn,
          evig og alltid.

Herren skal samle sitt folk
     6 På den dagen, sier Herren,
          vil jeg samle de haltende
          og sanke sammen de fordrevne
          og dem jeg har fart ille med.
          
   
 7 De haltende gjør jeg til en rest,
          de bortdrevne til et mektig folk.
           Herren skal være konge over dem på Sions berg
          fra nå og til evig tid.
          
   
 8 Og du gjetertårn,
          du datter Sions vakthaug,
          til deg skal det komme,
          herreveldet du en gang hadde,
          Jerusalems datters kongsmakt.
          
   
 9 Men nå, hvorfor skriker du så høyt?
          Er det ingen konge hos deg?
          Er rådgiveren din forsvunnet
          siden rier tar deg som hos en kvinne som skal føde?
          
   
10 Skrik ut i rier som en fødende kvinne,
          datter Sion!
          For nå må du forlate byen
          og bo ute på marken.
          Du skal komme til Babel,
          men der blir du berget.
          Der vil Herren løse deg ut
          av dine fienders hånd.
          
   
11 Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg.
          De sier: «La Sion vanhelliges
          for våre øyne.»
          
   
12 Men de kjenner ikke Herrens tanker
          og forstår ikke hans plan:
          å samle dem som kornaks til tresking.
          
   
13 Stå opp og tresk, du datter Sion!
          For jeg vil gi deg horn av jern,
          jeg vil gi deg klover av bronse,
          og du skal knuse mange folk.
          Du skal vigsle byttet deres til Herren,
          rikdommen deres til hele jordens herre.
          
   
14 Nå, risp deg opp, du opprispede datter!
          De har beleiret oss.
          Med stav slår de Israels dommer i ansiktet.
Mi 4,1 viser til Jes 2,2ff, Mi 7,12
Mi 4,3 viser til Joel 3,15
Note: gjetertårn: hebr. Migdal-Eder. Jf. 1 Mos 35,21. vakthaug: hebr. Ofel. Jf. 2 Krøn 33,14.
Mi 4,9 viser til Jer 8,19
Note: risp deg opp: ▶sørgeskikker. Jf. Hos 7,14.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. september 2021

Dagens Bibelord

Salmane 38,10–16

Les i nettbibelen

10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikkje løynt for deg. 11Hjartet hamrar, krafta sviktar, sjølv lyset i auga har forlate meg. 12Vener og dei som står meg nær, held seg borte frå mi plage, mine næraste held seg langt unna. ... Vis hele teksten

10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikkje løynt for deg. 11Hjartet hamrar, krafta sviktar, sjølv lyset i auga har forlate meg. 12Vener og dei som står meg nær, held seg borte frå mi plage, mine næraste held seg langt unna. 13Dei som står meg etter livet, set snarer for meg. Dei som vil meg vondt, talar om å skada meg, dei grundar dagen lang på svik. 14Men eg er lik ein døv, eg høyrer ikkje, eg er lik ein mållaus som ikkje opnar munnen. 15Eg er lik ein mann som ikkje høyrer og ikkje har svar i sin munn. 16Men det er deg, Herre, eg ventar på. Du vil svara meg, Herre, min Gud.