Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Neste kapittel

Hilsen
1Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes  2 hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget i Kristus Jesus og kalt til å være hellige sammen med alle som hver på sitt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn – han som er deres og vår Herre:  3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Takk til Gud
 4 Jeg takker alltid min Gud for dere, for den nåde han har gitt dere i Kristus Jesus.  5 I ham er dere blitt rike på alt, på all lære og all kunnskap;  6 vitnesbyrdet om Kristus har da også fått sikkert feste hos dere.  7 Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg.  8 Han skal også grunnfeste dere helt til enden kommer, så dere kan stå uten å bli anklaget på vår Herre Jesu Kristi dag.  9 Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
STRID I MENIGHETEN (1,10–4,21)
Advarsel mot splittelse
10     Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke. 11 For noen av Kloes folk har fortalt meg, søsken, at det er stridigheter blant dere. 12 Jeg sikter til dette at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», mens andre sier «til Apollos», «til Kefas» eller «til Kristus». 13 Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus' navn? 14 Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen av dere, bortsett fra Krispus og Gaius, 15 slik at ingen kan si at dere ble døpt til mitt navn. 16 Riktignok har jeg også døpt Stefanas og hans familie, men ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen. 17 For Kristus har ikke sendt meg ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med talekunst og visdom, så Kristi kors ikke skal miste sin kraft.
Guds og menneskers visdom
18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. 19 Det står jo skrevet:
           Jeg vil ødelegge de vises visdom,
           og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet.
20 Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? 21 For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner. 22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.
   
26 Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. 27 Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. 28 Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud. 30 Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, 31 for at den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet.
Note: apostel: en utsending med fullmakt til å tale på vegne av sin herre. Brukes vanligvis om de 12 disiplene Jesus valgte ut, men også om enkelte andre. Sostenes: kan være samme person som synagogeforstanderen i Apg 18,17.
1 Kor 1,2 viser til Apg 9,14, Apg 22,16, 2 Tim 2,22
Note: Korint: romersk koloni og hovedstad i den romerske provinsen Akaia, åtte mil vest for Aten. Viktig by politisk og handelsmessig, religiøst og etnisk sammensatt. ▶byer.
1 Kor 1,8 viser til Fil 1,6, 1 Tess 3,13, 1 Tess 5,23
Note: vår Herre Jesu Kristi dag: den dagen Herren kommer igjen til frelse og til dom. Jf. Rom 13,12; 1 Kor 5,5; Fil 1,6. ▶Herrens dag.
Note: Kloes folk: Kloe drev trolig handel mellom Korint og Efesos, der 1 Kor ble skrevet. Paulus har gjennom hennes familiemedlemmer eller tjenere fått informasjon om situasjonen blant de kristne i Korint.
1 Kor 1,12 viser til Matt 16,18+, Apg 18,24ff, 1 Kor 3,4
Note: Apollos: sentral lærer og forkynner i den tidlige kirke, også omtalt i 3,4–6.22; 4,6; 16,12. Kefas: disippelen Peter.
1 Kor 1,16 viser til 1 Kor 16,15
Note: hans familie: Ordet i den gr. teksten betyr «hus», ofte i betydningen «husstand», «husfellesskap». Det omfattet husfaren, hans kone og barn og kanskje barnebarn og svigerbarn, slaver og frigitte. Jf. 16,15; Apg 16,15.33.
Note: evangeliet: «gledelig budskap», «god nyhet». ▶evangelium.
1 Kor 1,18 viser til Rom 1,16, 2 Kor 4,3
Note: dårskap: kan også oversettes «idioti» eller «vanvidd».
Neste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»