Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Daniel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Daniel får et syn ved Tigris
10I perserkongen Kyros' tredje regjeringsår ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en hard strid. Han merket seg ordet så han forsto synet.
   
 2 På den tiden hadde jeg, Daniel, vært i sorg i tre uker.  3 Lekker mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke over leppene mine, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
   
 4 Den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av Storelven, det vil si Tigris.  5 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en mann kledd i lin, med et belte av Ufas-gull om livet.  6 Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som glimtet av et lyn, øynene som luer av ild, og armene og føttene var som skinnende bronse. Når han talte, lød stemmen som bruset av en folkemengde.
   
 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet. De mennene som var sammen med meg, så ikke synet. Likevel ble de så forskrekket at de flyktet og gjemte seg.  8 Så ble jeg alene tilbake. Da jeg så dette store synet, svant kreftene, jeg skiftet farge og ble likblek. Til slutt var all min kraft borte.  9 Jeg hørte lyden av ordene hans, og da jeg hørte lyden, lå jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden. 10 Da rørte en hånd ved meg, ristet i meg og fikk meg opp på hender og knær. 11 Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede, forstå ordene som jeg vil tale til deg. Reis deg opp, for nå er jeg sendt til deg.» Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.
   
12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel! For fra den første dagen du viet ditt hjerte til å vinne innsikt og til å ydmyke deg for din Gud, er ordene dine blitt hørt, og på grunn av ordene dine har jeg kommet. 13 Fyrsten over Perserriket gjorde motstand mot meg i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg der jeg var holdt tilbake hos perserkongene. 14 Nå har jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal hende folket ditt i de siste dager. For dette er enda et syn som handler om de dagene.»
   
15 Mens han talte slik til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden i taushet. 16 En som lignet et menneske, rørte da ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte, jeg sa til ham som sto foran meg: «Herre, synet ga meg slike kramper at all min kraft er borte. 17 Hvordan skulle min herres tjener kunne tale med en herre som deg? Kreftene har tatt slutt, og det er ikke livspust igjen i meg.»
   
18 Han som så ut som et menneske, rørte enda en gang ved meg og ga meg styrke. Han sa: «Vær ikke redd, du høyt elskede. Fred være med deg! Vær sterk, vær sterk!» Og mens han talte til meg, ble jeg styrket og sa: «Tal, herre, for du har gitt meg styrke.» 19 Da spurte han meg: Vet du hvorfor jeg har kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å føre strid mot fyrsten over Persia. Når jeg drar ut, kommer fyrsten over Javan. 20 Men jeg skal fortelle deg det som er skrevet i Sannhetens bok. Det er ikke en eneste som støtter meg mot dem, unntatt Mikael, som er fyrsten over dere.
Dan 10,1 viser til Dan 1,7
Dan 10,5 viser til Åp 1,13ff
Note: Ufas: sannsynligvis Ofir i Arabia; dette er ellers i GT nevnt som et gull-land. Jf. Job 22,24; 28,16; Jer 10,9.
Dan 10,9 viser til Dan 8,17f
Note: Fyrsten over Perserriket: engel som representerer det persiske riket. ▶åpenbaring. Mikael: en skytsengel for Guds folk. ▶himmelske vesener.
Note: Javan: >8,21.
Forrige kapittelNeste kapittel

08. mai 2021

Dagens Bibelord

Jeremia 33,1–6

Les i nettbibelen

1Herrens ord kom til Jeremia for annen gang, mens han ennå satt fengslet i vaktgården: 2Så sier Herren, som skapte jorden, Herren, som formet og grunnfestet den, Herren er hans navn: ... Vis hele teksten

1Herrens ord kom til Jeremia for annen gang, mens han ennå satt fengslet i vaktgården: 2Så sier Herren, som skapte jorden, Herren, som formet og grunnfestet den, Herren er hans navn: 3Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting som du ikke kjenner til. 4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om husene til Juda-kongen, de som ble revet ned og brukt til forsvar mot voller og sverd 5da innbyggerne kom i strid med kaldeerne og husene deres ble fylt med lik, den gang jeg slo dem ned i vrede og harme:Jeg har vendt ansiktet bort fra denne byen på grunn av all deres ondskap. 6Se, jeg lar sårene hennes gro og leger henne. Så helbreder jeg dem og åpenbarer en rikdom av fred og trygghet for dem.