Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Hvorfor har de onde lykken med seg?
12Rettferdig er du, Herre,
          når jeg fører sak mot deg.
          Likevel må jeg snakke med deg
          om hva som er rett.
          Hvorfor har de urettferdige fremgang,
          hvorfor er alle de troløse trygge?
          
   
 2 Du planter dem, og de slår rot,
          de vokser og bærer frukt.
          Du er nær i munnen deres,
          men fra hjertet er du langt borte.
          
   
 3 Men du, Herre, kjenner meg og ser meg,
          du prøver mitt hjerte, min troskap mot deg.
          Skill dem ut som sauer til slakting,
          innvi dem til dagen for drap!
          
   
 4 Hvor lenge skal landet sørge
          og alt som vokser på marken, tørke bort?
          De som bor i landet, er onde,
          derfor går dyr og fugler til grunne.
          De sier: «Han kan ikke se
          hvordan det går oss til slutt.»
          
   
 5 Når du blir trett av å løpe om kapp med fotfolk,
          hvordan kan du da løpe om kapp med hester?
          Og er du trygg bare i fredelig land,
          hva har du da å gjøre
          i Jordans krattskog?
          
   
 6 Selv brødrene dine og din fars hus
          er troløse mot deg.
          De roper bak ryggen din: «Det er nok!»
          Stol ikke på dem
          når de sier gode ting til deg.

Hele landet er lagt øde
     7 Jeg har forlatt huset mitt,
          forkastet eiendommen min,
          gitt min elskede i fiendens hånd.
          
   
 8 For meg er eiendommen blitt
          som en løve i skogen.
          Den brøler til meg,
          derfor hater jeg den.
          
   
 9 Er min eiendom en spraglete rovfugl
          som angripes fra alle kanter av andre fugler?
          La alle villdyr samles
          og før dem hit så de kan ete!
          
   
10 Mange gjetere har herjet min vinmark
          og trampet ned min odelsjord.
          De har gjort min herlige odel
          til en øde ørken,
          
   
11 gjort den til en ødemark.
          Ødemarken sørger foran meg,
          hele landet er lagt øde,
          og ingen bryr seg om det.
          
   
12 Over alle ørkenens snaue høyder
          kom folk og herjet.
          For Herren har et sverd som fortærer
          fra landsende til landsende,
          ingen skapning finner fred.
          
   
13 De sådde hvete og høstet torner,
          de strevde til ingen nytte.
          Stå der i skam med avlingen deres!
          For Herren er brennende harm.

Israel, Juda og nabofolkene
14 Så sier Herren om alle de onde naboene som rører ved den eiendommen jeg har gitt mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra jorden deres, og Judas hus rykker jeg opp midt iblant dem. 15 Men etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg igjen være barmhjertig mot dem og føre dem tilbake, hver til sin eiendom og til sitt land. 16 Og om de lærer å kjenne veiene til folket mitt, om de sverger ved mitt navn og sier «så sant Herren lever», slik de før lærte folket mitt å sverge ved Baal, da skal de bygges opp igjen midt iblant folket mitt. 17 Men om de ikke vil høre, rykker jeg det folkeslaget opp, rykker det opp og gjør ende på det, sier Herren.
Jer 12,2 viser til Jes 29,13+
Jer 12,4 viser til Jer 9,10+
Note: Han: Herren.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. oktober 2021

Dagens Bibelord

Jakob 3,4–12

Les i nettbibelen

4Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan med et lite ror styres dit styrmannen vil. 5Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! ... Vis hele teksten

4Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan med et lite ror styres dit styrmannen vil. 5Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! 6Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. 7Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. 8Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. 9Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. 10Fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine søsken! 11Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde? 12Mine søsken, kan vel et fikentre bære oliven eller en vinstokk bære fiken? Like lite kan en salt kilde gi friskt vann.