Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Johannes’ første brev

1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel
2Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.  2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
Det nye budet
 3 På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud.  4 Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.  5 Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham.  6 Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde.
   
 7 Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle budet er det ordet dere har hørt.  8 Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.  9 Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket. 10 Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall. 11 Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans.
Elsk ikke verden
    12 Dere barn, jeg skriver til dere
          fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld.
          
   
13 Dere fedre, jeg skriver til dere
          fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av.
          Dere unge, jeg skriver til dere
          fordi dere har seiret over den onde.
          
   
14 Ja, barn, jeg har skrevet til dere
          fordi dere kjenner Far.
          Dere fedre, jeg har skrevet til dere
          fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av.
          Dere unge, jeg har skrevet til dere
          fordi dere er sterke:
          Guds ord blir værende i dere,
          og dere har seiret over den onde.
15 Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. 16 For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. 17 For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.
Fornektelse og bekjennelse
18 Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid. 19 De kom fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært av oss, ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss. 20 Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten. 21 Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten. 22 Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. 23 Den som fornekter Sønnen, har ikke fellesskap med Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også fellesskap med Faderen. 24 La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli værende i dere. For dersom det dere har hørt fra begynnelsen, blir i dere, vil også dere bli værende i Sønnen og i Faderen. 25 Og dette er det han har lovet oss: det evige liv.
   
26 Når jeg skriver dette, tenker jeg på dem som fører dere vill. 27 Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere.
Når Kristus åpenbarer seg
28 Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer. 29 Når dere vet at han er rettferdig, skjønner dere at den som gjør det som er rett, er født av ham.
Forrige kapittelNeste kapittel

20. januar 2022

Dagens bibelord

Salmane 146,1–10

Les i nettbibelen

1Halleluja! Lovsyng Herren, mi sjel! 2Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv, syngja og spela for min Gud så lenge eg er til. 3Stol ikkje på fyrstar, menneske som ikkje kan hjelpa. 4Dei andar ut og blir til jord att, den dagen fell planane i grus. ... Vis hele teksten

1Halleluja! Lovsyng Herren, mi sjel! 2Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv, syngja og spela for min Gud så lenge eg er til. 3Stol ikkje på fyrstar, menneske som ikkje kan hjelpa. 4Dei andar ut og blir til jord att, den dagen fell planane i grus. 5Sæl er den som har Jakobs Gud til hjelpar og set si von til Herren sin Gud. 6Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dei, han er trufast til evig tid. 7Han hjelper dei undertrykte til deira rett, han gjev mat til dei som svelt. Herren set dei bundne fri. 8Herren gjev dei blinde syn. Herren reiser dei nedbøygde opp. Herren elskar dei rettferdige. 9Herren vernar innflyttarar. Han held enkjer og farlause oppe, men gjer vegen kroket for dei som gjer urett. 10Herren er konge til evig tid, din Gud, Sion, frå slekt til slekt. Halleluja!