Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel

Tilfluktsbyer for drapsmenn
19Når Herren din Gud gjør ende på folkeslagene i det landet Herren din Gud vil gi deg, og du tar landet og bosetter deg i deres byer og hus,  2 skal du skille ut tre byer midt i landet ditt, det som Herren din Gud gir deg for at du skal ta det i eie.  3 Du skal måle opp avstandene og dele det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, i tre områder, slik at enhver drapsmann kan rekke å flykte dit.
   
 4 Dette er reglene om drapsmenn som kan flykte dit og berge livet: Det kan hende at noen dreper sin neste uten forsett og uten å ha båret nag til ham tidligere,  5 som når en mann går sammen med en annen ut i skogen for å hugge tømmer, og han svinger øksen for å felle et tre, men øksen farer av skaftet og treffer den andre så han dør. Da kan denne mannen flykte til en av disse byene og berge livet,  6 så ikke blodhevneren i brennende raseri skal forfølge drapsmannen, nå ham igjen fordi veien er lang, og slå ham i hjel enda mannen ikke er skyldig til døden. Han har jo ikke tidligere båret på hat til den drepte.  7 Derfor påbyr jeg deg: Du skal skille ut tre byer.
   
 8 Og hvis Herren din Gud utvider dine grenser, slik han med ed lovet dine fedre, og gir deg hele det landet han ville gi dine fedre,  9 så sant du legger vinn på å holde alle budene og gjør det jeg byr deg i dag, og elsker Herren din Gud og alltid går på hans veier, da skal du føye enda tre byer til de andre tre. 10 For det må ikke flyte uskyldig blod i det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, slik at det kommer blodskyld over deg.
   
11 Men om en mann bærer nag til sin neste og ligger på lur etter ham, overfaller ham og gir ham et slag så han dør, og han så flykter til en av disse byene, 12 da skal de eldste i hjembyen hans sende folk for å hente ham tilbake. De skal overgi ham til blodhevneren, og han skal dø. 13 Du skal ikke vise ham medfølelse. Slik skal du rense Israel for den synd som kommer av uskyldig blod, og da skal det gå deg vel.
Lov om grensesteiner
14 Du skal ikke flytte grensesteinene mellom deg og din neste, de som forfedrene reiste på den eiendommen som du blir tildelt i det landet Herren din Gud vil gi deg for at du skal ta det i besittelse.
Lov om vitneutsagn
15 Ett vitne alene er ikke nok til å felle en mann i spørsmål om skyld eller lovbrudd, uansett hvilket lovbrudd han anklages for, men etter to eller tre vitners utsagn skal saken stå fast. 16 Når et ondsinnet vitne står fram mot en mann og beskylder ham for frafall, 17 skal de to mennene som saken gjelder, tre fram for Herrens ansikt, for de prestene og dommerne som gjør tjeneste på den tiden, 18 og dommerne skal granske saken nøye. Og skulle det vise seg å være et falskt vitne, som har kommet med en falsk beskyldning mot en landsmann, 19 skal dere gjøre det samme med ham som han hadde tenkt å gjøre med den andre. Slik skal du utrydde det onde hos deg. 20 Resten av folket skal få høre om det og gripes av frykt, så de aldri mer gjør en slik ugjerning hos deg. 21 Vis ingen medfølelse: liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.
Note: tre byer: på vestsiden av Jordan, i tillegg til de byene på østsiden som er nevnt i 4,41–43, i alt seks tilfluktsbyer. Jf. Jos 20.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. oktober 2021

Dagens Bibelord

2. Korintar 13,5–10

Les i nettbibelen

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. ... Vis hele teksten

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. 7Vi bed til Gud at de ikkje må gjera noko vondt. Ikkje for å visa at vi har stått vår prøve, men for at de skal gjera det som godt er. Så kan det gjerne sjå ut som om vi ikkje står vår prøve. 8For vi maktar ingen ting mot sanninga, berre for sanninga. 9Difor gleder vi oss når vi er veike, berre de er sterke. Og det vi bed om, er at de må nå fram til stadig større mognad. 10Difor skriv eg dette før eg kjem, så eg ikkje skal bli nøydd til å fara strengt fram mot dykk når eg er komen, og bruka den fullmakta Herren har gjeve meg. For den har eg fått for å byggja opp, ikkje for å riva ned.