Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel

Tilfluktsbyer for drapsmenn
19Når Herren din Gud gjør ende på folkeslagene i det landet Herren din Gud vil gi deg, og du tar landet og bosetter deg i deres byer og hus,  2 skal du skille ut tre byer midt i landet ditt, det som Herren din Gud gir deg for at du skal ta det i eie.  3 Du skal måle opp avstandene og dele det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, i tre områder, slik at enhver drapsmann kan rekke å flykte dit.
   
 4 Dette er reglene om drapsmenn som kan flykte dit og berge livet: Det kan hende at noen dreper sin neste uten forsett og uten å ha båret nag til ham tidligere,  5 som når en mann går sammen med en annen ut i skogen for å hugge tømmer, og han svinger øksen for å felle et tre, men øksen farer av skaftet og treffer den andre så han dør. Da kan denne mannen flykte til en av disse byene og berge livet,  6 så ikke blodhevneren i brennende raseri skal forfølge drapsmannen, nå ham igjen fordi veien er lang, og slå ham i hjel enda mannen ikke er skyldig til døden. Han har jo ikke tidligere båret på hat til den drepte.  7 Derfor påbyr jeg deg: Du skal skille ut tre byer.
   
 8 Og hvis Herren din Gud utvider dine grenser, slik han med ed lovet dine fedre, og gir deg hele det landet han ville gi dine fedre,  9 så sant du legger vinn på å holde alle budene og gjør det jeg byr deg i dag, og elsker Herren din Gud og alltid går på hans veier, da skal du føye enda tre byer til de andre tre. 10 For det må ikke flyte uskyldig blod i det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, slik at det kommer blodskyld over deg.
   
11 Men om en mann bærer nag til sin neste og ligger på lur etter ham, overfaller ham og gir ham et slag så han dør, og han så flykter til en av disse byene, 12 da skal de eldste i hjembyen hans sende folk for å hente ham tilbake. De skal overgi ham til blodhevneren, og han skal dø. 13 Du skal ikke vise ham medfølelse. Slik skal du rense Israel for den synd som kommer av uskyldig blod, og da skal det gå deg vel.
Lov om grensesteiner
14 Du skal ikke flytte grensesteinene mellom deg og din neste, de som forfedrene reiste på den eiendommen som du blir tildelt i det landet Herren din Gud vil gi deg for at du skal ta det i besittelse.
Lov om vitneutsagn
15 Ett vitne alene er ikke nok til å felle en mann i spørsmål om skyld eller lovbrudd, uansett hvilket lovbrudd han anklages for, men etter to eller tre vitners utsagn skal saken stå fast. 16 Når et ondsinnet vitne står fram mot en mann og beskylder ham for frafall, 17 skal de to mennene som saken gjelder, tre fram for Herrens ansikt, for de prestene og dommerne som gjør tjeneste på den tiden, 18 og dommerne skal granske saken nøye. Og skulle det vise seg å være et falskt vitne, som har kommet med en falsk beskyldning mot en landsmann, 19 skal dere gjøre det samme med ham som han hadde tenkt å gjøre med den andre. Slik skal du utrydde det onde hos deg. 20 Resten av folket skal få høre om det og gripes av frykt, så de aldri mer gjør en slik ugjerning hos deg. 21 Vis ingen medfølelse: liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.