Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til efeserne

1 2 3 4 5 6

Forrige kapittelNeste kapittel
5Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.  2 Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.
   
 3 Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slikt sømmer seg ikke for hellige.  4 Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud!  5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse.  6 La ingen narre dere med tomme ord! For slikt gjør at Guds vrede rammer de ulydige.  7 Gjør ikke felles sak med dem!
Lysets barn
 8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!  9 Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. 10 Prøv hva som er til glede for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! 12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. 13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, 14 og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det:
          Våkn opp, du som sover,
          stå opp fra de døde,
          og Kristus skal lyse for deg.
15 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, 16 så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. 17 Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje. 18 Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden 19 og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren. 20 Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.
Hjem og familie
21 Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus! 22 Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv. 23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp. 24 Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt.
   
25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, 26 for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. 27 Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være. 28 På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv. 29 Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken. 30 For vi er lemmer på hans kropp. 31  Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. 32 Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken. 33 Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.
Ef 5,2 viser til 2 Mos 29,18, Sal 40,7, Joh 13,34, Hebr 10,10
Note: elsket oss: Mange tidlige håndskrifter har «elsket dere».
Ef 5,4 viser til Ef 4,29
Ef 5,6 viser til Kol 2,4-8
Ef 5,9 viser til Gal 5,22
Ef 5,10 viser til Rom 12,2
Ef 5,13 viser til Joh 3,20f
Ef 5,17 viser til Rom 12,2
Ef 5,21 viser til 1 Pet 5,5
Note: i ærefrykt for Kristus: Noen håndskrifter har «i ærefrykt for Gud».
Ef 5,22 viser til 1 Kor 14,34+
Note: ▶hustavle som beskriver de rette relasjonene mellom medlemmer av en storfamilie, «huset». Jf. Kol 3,18–4,1; 1 Pet 2,18–3,7.
Ef 5,27 viser til Kol 1,22
Ef 5,30 viser til Rom 12,5, 1 Kor 6,15, 1 Kor 12,27
Note: lemmer på hans kropp: En rekke gamle manuskripter og oversettelser tilføyer «av hans kjøtt og av hans bein». Jf. 1 Mos 2,21–23.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.