Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 54
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren tar Israel til nåde igjen
54Juble, du barnløse som ikke fødte,
          bryt ut i jubelrop, du som ikke fikk rier!
          For hun som er forlatt, får flere barn
          enn hun som har mann, sier Herren.
          
   
 2 Lag større plass i teltet ditt,
          spenn teltdukene ut, spar ikke på dem,
          gjør snorene lange, slå pluggene fast!
          
   
 3 For til høyre og til venstre skal du bre deg ut.
          Din ætt skal drive ut folkeslag
          og bo i byer som lå øde.
          
   
 4 Vær ikke redd, du skal ikke bli til skamme.
          La deg ikke ydmyke, du skal ikke bli vanæret.
          For din ungdoms skam skal du glemme,
          din enkestands vanære skal du ikke lenger huske.
          
   
 5 For han som laget deg, er din ektemann,
           Herren over hærskarene er hans navn.
          Han som løser deg ut, er Israels Hellige,
          han som kalles hele jordens Gud.
          
   
 6 Forlatte og sorgfulle kvinne,
           Herren kaller på deg.
          Kan en forkaste sin ungdoms kvinne?
          sier din Gud.

Herrens fredspakt
     7 Et lite øyeblikk forlot jeg deg,
          men i min store barmhjertighet
          tar jeg deg tilbake.
          
   
 8 Mens harmen flommet,
          skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk,
          men med evig godhet vil jeg forbarme meg over deg,
          sier Herren, som løser deg ut.
          
   
 9 For meg er dette som Noah-flommen.
          Slik jeg sverget at Noah-flommen
          aldri mer skulle komme over jorden,
          slik sverger jeg nå at jeg aldri mer
          skal bli harm på deg og true deg.
          
   
10 For om fjellene viker og haugene vakler,
          skal min godhet aldri vike fra deg,
          min fredspakt skal ikke vakle,
          sier Herren, som viser deg barmhjertighet.
          
   
11 Du hjelpeløse og forblåste
          som ikke finner trøst!
          Se, jeg legger en grunnvoll for deg av edelstener
          og bygger grunnmuren din med safirer.
          
   
12 Murtindene gjør jeg av rubiner,
          portene dine av krystaller
          og hele ringmuren av kostbare steiner.
          
   
13 Alle dine barn skal læres opp av Herren;
          stor blir freden for barna dine.
          
   
14 Ved rettferd skal du være grunnlagt,
          langt borte fra undertrykkelse.
          For du skal ikke være redd,
          og ødeleggelse skal ikke nå deg.
          
   
15 Se, om noen angriper,
          kommer det ikke fra meg.
          Den som angriper deg,
          skal falle for din hånd.
          
   
16 Se, det er jeg som har skapt smeden
          som puster til kullilden
          og lager våpen til all slags bruk.
          Det er jeg som har skapt ødeleggeren
          til å skade.
          
   
17 Hvert våpen som er smidd mot deg,
          skal mislykkes.
          Hver tunge som taler mot deg i retten,
          skal du kjenne skyldig.
          Dette er arven Herrens tjenere får,
          rettferdigheten jeg gir dem,
          sier Herren.
Jes 54,1 viser til Sef 3,14, Sak 9,9, Gal 4,27
Note : du barnløse: bilde på Jerusalem.
Jes 54,11 viser til Åp 21,19ff
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.