Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 26
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Takkesang
26På den dagen skal denne sangen
          synges i Juda-landet:
        
          Byen er vår styrke.
          Til frelse reiser han
          voller og vern.
          
   
 2 Lukk portene opp
          så det rettferdige folket kan dra inn,
          de som holder fast ved sin troskap.
          
   
 3 Du gir varig fred
          til dem som har et stødig sinn,
          for de stoler på deg.
          
   
 4 Stol på Herren til alle tider,
          for han, Herren, er en evig klippe.
          
   
 5 Han har bøyd dem som bor i det høye,
          den opphøyde byen river han ned,
          river ned til grunnen
          og legger den i støvet.
          
   
 6 Fattiges føtter og svakes fottrinn
          skal tråkke den under fot.

Lengsel og tillit i nøden
     7 For den rettferdige er veien jevn.
          Jevn er stien du bryter for den rettferdige,
          
   
 8 den vei dine lover viser.
           Herre, vi har satt vårt håp til deg,
          sjelen lengter etter deg og ditt navn.
          
   
 9 Min sjel lengter etter deg om natten,
          ja, ånden i meg leter etter deg.
          For når dine lover gjelder på jorden,
          lærer de rettferd, de som bor i verden.
          
   
10 Om den urettferdige får nåde,
          lærer han ikke rettferd.
          Han gjør urett i rettens land
          og ser ikke Herrens høyhet.
          
   
11 Herre, din hånd er løftet, men ingen ser det.
          De skal se din lidenskap for folket og skamme seg.
          Ild skal fortære dine motstandere!
          
   
12 Herre, du gir oss fred,
          for alt vi har gjort,
          har du gjort for oss.
          
   
13 Herre, vår Gud!
          Andre herrer enn du
          har hersket over oss,
          bare deg og ditt navn vil vi prise.
          
   
14 Døde blir ikke levende,
          dødninger står ikke opp.
          For du har krevd dem til regnskap
          og tilintetgjort dem,
          utslettet hvert minne om dem.
          
   
15 Du har gjort folket større, Herre,
          gjort folket større og vist din herlighet,
          du har utvidet alle landets grenser.
          
   
16 Herre, de søkte deg i nøden
          og hvisket fram bønner da du straffet dem.
          
   
17 Slik en kvinne vrir seg og skriker
          når riene kommer og hun skal føde,
          slik er vi for ditt ansikt, Herre.
          
   
18 Vi var med barn, vi fikk rier,
          men vi fødte vind.
          Vi har ikke brakt landet frelse,
          ingen blir født til å bo på jorden.
          
   
19 Dine døde skal bli levende,
          mine lik skal stå opp.
          Våkn opp og rop av fryd,
          dere som ligger i støvet!
          For din dugg er en dugg av lys,
          og jorden gjør dødninger levende.
          
   
20 Gå, mitt folk!
          Gå inn i dine rom
          og lukk dørene etter deg!
          Hold deg skjult et øyeblikk
          til harmen er gått over!
          
   
21 Og se, Herren går ut fra sitt sted
          for å kreve dem som bor på jorden,
          til regnskap for deres synd.
          Jorden skal vise fram sitt blod
          og ikke lenger skjule de drepte.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.