Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 47
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Spottevise om Babel
47Stig ned, jomfru,
          sett deg i støvet, datter Babel!
          Sett deg på bakken uten trone,
          du kaldeer-datter.
          For du skal ikke lenger kalles
          den fine og bortskjemte.
          
   
 2 Ta håndkvernen og mal mel!
          Ta sløret bort, løft slepet opp,
          blott lårene, vad over elver!
          
   
 3 Din nakne kropp skal blottes,
          din vanære skal bli synlig.
          Jeg tar hevn og skåner ingen.
          
   
 4 Han som løser oss ut,
           Herren over hærskarene er hans navn,
          Israels Hellige.
          
   
 5 Sitt i stillhet,
          gå inn i mørket,
          du kaldeer-datter!
          For du skal ikke lenger kalles
          dronning over kongeriker.
          
   
 6 Jeg ble harm på mitt folk
          og vanæret min eiendom.
          Jeg overga dem i dine hender.
          Du hadde ikke barmhjertighet med dem.
          På den gamle la du ditt tunge åk.
          
   
 7 Du sa: «For all tid skal jeg være evig dronning.»
          Du tenkte ikke over
          hvordan dette skulle ende.
          
   
 8 Og nå, hør dette,
          du som lever i overflod,
          som sitter i trygghet,
          som sier i ditt hjerte:
          «Jeg og ingen annen!
          Jeg skal ikke sitte som enke
          eller miste barn.»
          
   
 9 Men begge deler skal komme over deg,
          brått, på en eneste dag.
          Barnløshet og enkestand
          skal komme over deg i fullt mål
          tross dine mange trolldomskunster
          og kraftige besvergelser.
          
   
10 Du var trygg i din ondskap.
          Du sa: «Ingen ser meg.»
          Din visdom og kunnskap førte deg vill,
          og du sa i ditt hjerte:
          «Jeg og ingen annen!»
          
   
11 Det onde skal komme over deg,
          det kan du ikke trylle bort.
          Ulykken skal falle over deg,
          den kan du ikke sone deg fra.
          Brått kommer ødeleggelsen over deg,
          du vet ikke om den.
          
   
12 Kom nå med dine besvergelser
          og alle dine trolldomskunster,
          som du har slitt med fra du var ung.
          Kanskje kan du få hjelp,
          kanskje kan du skremme ulykken bort?
          
   
13 Du er blitt trett av mange slags råd.
          Nå får de komme og frelse deg,
          de som deler inn himmelen,
          gransker stjernene
          og måned for måned varsler
          hva som skal hende deg.
          
   
14 Se, de blir som halm,
          ilden brenner dem opp.
          De kan ikke berge livet
          fra flammene.
          Dette er ikke glør til å varme seg ved,
          bål til å sitte foran!
          
   
15 Slik går det med trollmennene
          som du har slitt for
          fra du var ung.
          De vingler hver til sin kant,
          det er ingen som frelser deg.
Jes 47,7 viser til Åp 18,7f
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.