Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Tredje Mosebok

Kapittel 22
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27

Forrige kapittelNeste kapittel

Hellige gaver og offer
22Herren sa til Moses:  2 Si til Aron og sønnene hans at de skal være varsomme med de hellige gavene som israelittene vier til meg, så de ikke vanhelliger mitt hellige navn. Jeg er Herren.  3 Du skal si til dem: Dersom noen av etterkommerne deres, i slekt etter slekt, kommer nær de hellige gavene som israelittene vier til Herren, mens han er uren, skal han støtes bort fra mitt ansikt. Jeg er Herren.  4 Ingen av Arons etterkommere som har hudsykdom eller utflod, skal spise av de hellige gavene før han er blitt ren. Det skal heller ikke den som rører ved noen som er blitt uren ved lik, eller den det går sæd fra,  5 eller den som rører ved noe krypdyr som en blir uren ved, eller ved et menneske som en på en eller annen måte blir uren ved.  6 Den som rører ved noe slikt, er uren helt til kvelden, og han skal ikke spise av de hellige gavene før han har vasket hele kroppen i vann.  7 Når solen går ned, er han ren. Deretter kan han spise av de hellige gavene, for det er maten hans.  8 Dyr som er selvdøde eller ihjelrevet, skal han ikke spise, for da blir han uren. Jeg er Herren.  9 De skal holde seg til det jeg har bestemt, så de ikke pådrar seg skyld og dør fordi de vanhelliger det som er hellig. Jeg er Herren, som helliger dem.
   
10 Ingen uinnviet skal spise det som er hellig. Den som har tilhold hos presten eller er leiekar hos ham, skal ikke spise det som er hellig. 11 Men når en prest kjøper en slave som sin eiendom for penger, da kan slaven spise av det hellige; de som er født i hans hus, kan spise av maten hans. 12 Når en prestedatter gifter seg med en uinnviet, må hun ikke spise av de hellige offergavene. 13 Men blir hun enke eller fraskilt og ikke har barn, og hun så vender tilbake til sin fars hus, da kan hun spise av maten hans som da hun var ung. Men ingen uinnviet skal spise av den. 14 Når en mann av vanvare spiser noe hellig, skal han betale presten for det hellige og legge til en femtedel. 15 Prestene skal ikke vanhellige de hellige gavene som israelittene gir til Herren, 16 og føre synd og skyld over folket ved å la dem spise de hellige gavene. For jeg er Herren, som helliger dem.
   
17 Herren sa til Moses: 18 Tal til Aron og sønnene hans og til alle israelittene og si: Når en israelitt eller en av innflytterne i Israel bærer fram et offer, enten det er et løfteoffer eller et frivillig offer de bærer fram for Herren som brennoffer, 19 må det være slik at dere kan vinne velvilje: Det skal være et feilfritt hanndyr av storfeet, sauene eller geitene. 20 Noe som har en feil, må dere ikke ofre, for det vil ikke gi dere velvilje.
   
21 Når noen bærer fram for Herren et fredsoffer av storfeet eller småfeet, enten for å innfri et løfte eller for å bringe et frivillig offer, da må det være et feilfritt dyr hvis det skal vinne velvilje. Det må ikke finnes feil på dyret. 22 Dere skal ikke bære fram for Herren et dyr som er blindt eller har brukket et bein eller har sår eller lider av byller, skabb eller annet utslett. Dere skal ikke legge gaveoffer av slike dyr på alteret for Herren. 23 En okse eller sau som har for lange eller for korte lemmer, kan du ofre som frivillig offer, men som et løfteoffer blir det ikke tatt imot med velvilje. 24 Dyr som har fått testiklene klemt eller knust, revet eller skåret, skal dere ikke ofre til Herren. Slikt må dere ikke gjøre i landet deres. 25 Heller ikke skal dere kjøpe slike dyr av utlendinger og bære dem fram som mat for deres Gud. Dyrene er skadet, det er en feil på dem. Dere kan ikke vinne velvilje ved dem.
   
26 Herren sa til Moses: 27 Når en kalv eller et lam eller et kje blir født, skal de følge moren i sju dager. Men fra den åttende dagen av blir de mottatt med velvilje som gaveoffer for Herren. 28 Dere skal ikke slakte storfeet og småfeet på samme dag som avkommet.
   
29 Når dere slakter et takkoffer til Herren, skal dere ofre slik at dere kan vinne velvilje. 30 Dere skal spise det samme dagen og ikke la noe av det bli liggende til neste morgen. Jeg er Herren.
   
31 Så hold da budene mine og lev etter dem. Jeg er Herren. 32 Dere må ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg skal holdes hellig blant israelittene. Jeg er Herren, som helliger dere. 33 Det var jeg som førte dere ut av Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.