Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
30En salme. En sang til innvielsen av tempelet. Av David.
          
   
 2 Jeg opphøyer deg, Herre,
          for du dro meg opp,
          du lot ikke fienden fryde seg over meg.
          
   
 3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg,
          og du helbredet meg.
          
   
 4 Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket,
          du ga meg liv på nytt da jeg var i graven.
          
   
 5 Spill for Herren, dere hans trofaste,
          pris hans hellige navn!
          
   
 6 Et øyeblikk varer hans vrede,
          hele livet varer hans nåde.
          Om kvelden kommer gråt som gjest,
          om morgenen blir det frydesang.
          
   
 7 Jeg kjente meg trygg og sa:
          «Aldri skal jeg vakle!»
          
   
 8 Herre, i din velvilje
          satte du meg på fast fjell;
          men så skjulte du ditt ansikt,
          jeg ble grepet av redsel.
          
   
 9 Til deg, Herre, ropte jeg,
          jeg ba til Herren om nåde:
          
   
10 «Hva tjener det til at blodet renner,
          at jeg går i graven?
          Kan vel støvet prise deg?
          Kan det forkynne din troskap?
          
   
11 Hør meg, Herre,
          vær meg nådig!
           Herre, vær min hjelp!»
          
   
12 Du vendte min dødsklage til dans,
          du tok sekkestrien av meg
          og kledde meg i glede.
          
   
13 Derfor synger jeg din pris og er ikke stille.
           Herre, min Gud, jeg vil alltid prise deg.
Sal 30,10 viser til Sal 6,6+
Sal 30,12 viser til Jes 25,8f, Jes 61,3
Note : sekkestrien: grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger. =sørgeskikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.