Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
103Av David.
        
          Velsign Herren, min sjel!
          Alt som i meg er,
          velsign hans hellige navn.
          
   
 2 Velsign Herren, min sjel!
          Glem ikke alt det gode han gjør.
          
   
 3 Han tilgir all din skyld
          og leger alle dine sykdommer.
          
   
 4 Han frir ditt liv fra graven
          og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet.
          
   
 5 Han metter ditt liv med det gode,
          du blir ung igjen som ørnen.
          
   
 6 Herren skaper rettferd,
          han lar alle undertrykte få sin rett.
          
   
 7 Han kunngjorde sine veier for Moses,
          sine gjerninger for Israels folk.
          
   
 8 Barmhjertig og nådig er Herren,
          sen til vrede og rik på miskunn.
          
   
 9 Han anklager ikke for alltid
          og er ikke for evig harm.
          
   
10 Han gjør ikke gjengjeld for våre synder,
          han lønner oss ikke etter vår skyld.
          
   
11 Så høy som himmelen er over jorden,
          så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham.
          
   
12 Så langt som øst er fra vest,
          tar han syndene våre bort fra oss.
          
   
13 Som en far er barmhjertig mot sine barn,
          er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham.
          
   
14 For han vet hvordan vi er skapt,
          han husker at vi er støv.
          
   
15 Dagene mennesket får, er som gress,
          det blomstrer som blomsten på marken.
          
   
16 Når vinden farer over den, er den borte,
          stedet den sto på, vet ikke lenger av den.
          
   
17 Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet
          over dem som frykter ham.
          Hans rettferd når til barnebarn,
          
   
18 til dem som holder hans pakt
          og husker hans bud,
          så de følger dem.
          
   
19 Herren har reist sin trone i himmelen,
          han rår som konge over alt.
          
   
20 Velsign Herren, dere hans engler,
          dere sterke helter som lydige setter hans ord i verk.
          
   
21 Velsign Herren, alle hans hærskarer,
          dere tjenere som setter hans vilje i verk.
          
   
22 Velsign Herren, alle hans skapninger,
          overalt hvor han rår.
          Velsign Herren, min sjel!
Note : sine veier: det Gud ville gjøre. Jf. 2 Mos 33,13.
Sal 103,19 viser til Sal 9,8+
Sal 103,20 viser til Sal 29,1f+
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.