Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
32Av David. En læresalme.
        
          Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt
          og sine synder skjult!
          
   
 2 Salig er det mennesket
          som Herren ikke tilregner skyld,
          som er uten svik i sin ånd.
          
   
 3 Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort
          mens jeg stønnet hele dagen.
          
   
 4 For dag og natt
          lå din hånd tungt på meg.
          Min livssaft svant
          som i sommerens hete.
          
   
 5 Da bekjente jeg min synd for deg
          og skjulte ikke min skyld.
          Jeg sa: «Jeg vil bekjenne
          mine lovbrudd for Herren.»
          Og du tok bort min syndeskyld.
          
   
 6 Derfor skal alle trofaste
          be til deg i tider med trengsel.
          Om det kommer en veldig vannflom,
          til dem skal den ikke nå.
          
   
 7 Du er mitt skjulested,
          du verner meg mot nød,
          med frelsesjubel omgir du meg.
          
   
 8 Jeg vil gjøre deg vis og lære deg
          den veien du skal gå,
          jeg vil la mitt øye hvile på deg
          og gi deg råd.
          
   
 9 Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand!
          Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med,
          ellers kommer de ikke til deg.
          
   
10 Den urettferdige har mange plager,
          men den som setter sin lit til Herren,
          omgir han med godhet.
          
   
11 Dere rettferdige, gled dere og juble i Herren!
          Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!
Sal 32,1 viser til Rom 4,7f
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.