Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 141En salme av David. Herre, jeg roper til deg. Skynd deg til meg! Lytt når jeg roper! 2 La min bønn være røkelse for deg, mine løftede hender et kveldsoffer. 3 Herre, sett vakt for min munn, vern leppenes dør! 4 Bøy ikke mitt hjerte mot det onde, mot lovløs gjerning sammen med dem som gjør urett! Den utsøkte maten deres vil jeg ikke smake. 5 La en rettferdig slå meg, det er kjærlighet. La ham refse meg, det er olje på mitt hode, jeg avviser den ikke. Men min bønn står stadig mot deres ondskap. 6 Dommerne deres skal styrtes nedover berget, de skal høre at ordene mine var gode. 7 Knoklene våre ligger strødd ved dødsrikets gap som når en pløyer og velter opp jord. 8 Gud Herre, mine øyne er vendt mot deg, jeg søker tilflukt hos deg. Riv meg ikke bort! 9 Bevar meg fra snaren de setter for meg, for fellene til dem som gjør urett! 10 La de urettferdige falle i eget garn mens jeg går rett forbi. Sal 141,2 viser til 2 Mos 30,7f, Sal 28,2, Sal 134,2 Note : løftede hender: >77,3. Sal 141,4 viser til Sal 119,36 Sal 141,5 viser til Ordsp 12,1 Sal 141,10 viser til Sal 7,16+ |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.