Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 19Til korlederen. En salme av David. 2 Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort. 3 Dagen lar sin tale strømme til dag, natt gir sin kunnskap til natt. 4 Det er ingen tale og ingen ord. Stemmene kan ikke høres. 5 Men de når ut over hele jorden, ordene når dit verden ender. I himmelen har han reist et telt for solen, 6 lik en brudgom går den ut av sitt kammer. Den gleder seg som en helt til å løpe sin bane. 7 Den gjør sin rundgang fra himmelrand til himmelrand, ingen ting er skjult for solens glød. 8 Herrens lov er fullkommen, den fornyer livet. Herrens vitnesbyrd står fast, det gir den uvitende visdom. 9 Herrens påbud er rette, de gjør hjertet glad. Herrens bud er klart, det gir øynene lys. 10 Frykten for Herren er ren, den varer til evig tid. Herrens dommer er sanne, rettferdige er de alle. 11 De er mer verdt enn gull, skinnende gull i mengder, de er søtere enn honning, ny og rennende honning. 12 Gjennom dem blir din tjener advart. Det gir stor lønn å holde dem. 13 Hvem kjenner sine egne feiltrinn? Frikjenn meg for dem jeg ikke vet om. 14 Spar din tjener for hovmod, la det ikke få meg i sin makt! Da er jeg hel og fri for store synder. 15 Måtte mine ord og hjertets tanker være til glede for deg, Herre, min gjenløser og min klippe! Sal 19,8 viser til Sal 93,5, Sal 111,7, Sal 119,105-130, 2 Tim 3,15f Sal 19,11 viser til Sal 119,72-103 Sal 19,12 viser til 3 Mos 18,5, 3 Mos 26,3ff Sal 19,14 viser til Sal 119,133 Sal 19,15 viser til Sal 18,3+, Sal 104,34, Sal 119,108 |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.