Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
36Til korlederen. Av Herrens tjener. Av David.
          
   
 2 Synden taler til den lovløse
          dypt i hans hjerte.
          Redsel for Gud har han ikke for øye.
          
   
 3 Han ser det som smiger
          at noen oppdager hans skyld
          og legger ham for hat.
          
   
 4 Hvert ord fra hans munn er urett og svik.
          Han er ikke forstandig mer og gjør ikke det gode.
          
   
 5 Han legger onde planer på sitt leie.
          Han velger en vei som ikke er god.
          Han viser ikke fra seg det onde.
          
   
 6 Herre, til himmelen rekker din miskunn,
          din trofasthet når til skyene.
          
   
 7 Din rettferd er som mektige fjell,
          som det store havdyp er dine dommer.
           Herre, du berger både mennesker og dyr.
          
   
 8 Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud!
          I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly.
          
   
 9 De får nyte overfloden i ditt hus,
          du lar dem drikke av din gledes bekk.
          
   
10 For hos deg er livets kilde,
          i ditt lys ser vi lys.
          
   
11 La din miskunn vare for dem som kjenner deg,
          din rettferd for de oppriktige av hjertet.
          
   
12 La ikke foten til den stolte tråkke meg ned!
          Hånden til den lovløse skal ikke jage meg bort.
          
   
13 Der ligger de, de som gjør urett.
          De er støtt ned og kan ikke reise seg.
Sal 36,5 viser til Mi 2,1
Sal 36,8 viser til Sal 17,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.