Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 16En miktam. Av David. Bevar meg, Gud, for jeg søker tilflukt hos deg. 2 Jeg sier til Herren: «Du er min Herre, alt godt har jeg i deg.» Usle er de 3 som holdes for hellige i landet. Disse mektige vil jeg ikke vite av. 4 De som løper etter andre guder, vil få mange plager. Jeg vil ikke øse ut blodoffer for dem og ikke ta deres navn på mine lepper. 5 Herre, du er min del og mitt beger. Du holder min lodd i dine hender. 6 Fruktbar jord ble målt opp til meg, en herlig eiendom ble min. 7 Jeg velsigner Herren, som leder meg, jeg får råd fra mitt indre også om natten. 8 Alltid har jeg Herren framfor meg. Han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle. 9 Derfor gleder mitt hjerte seg, og mitt innerste jubler, selv kroppen kan slå seg til ro. 10 Du overgir ikke min sjel til dødsriket, du lar ikke din trofaste tjener se graven. 11 Du lærer meg livets vei, hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd. Sal 16,4 viser til 2 Mos 20,3, 2 Mos 23,13, Jos 23,7 Sal 16,5 viser til Sal 119,57, Sal 142,6, Klag 3,24 Note : del, lodd, eiendom: Ordene blir ellers brukt når det er tale om deling av landet. Jf. 4 Mos 18,20. |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.