Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
40Til korlederen. En salme av David.
          
   
 2 Jeg ventet og håpet på Herren.
          Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
          
   
 3 Han dro meg opp av fordervelsens grav,
          opp av den dype gjørmen.
          Han satte mine føtter på fjell
          og gjorde skrittene faste.
          
   
 4 Han la en ny sang i min munn,
          en lovsang til vår Gud.
          Mange skal se det og frykte
          og sette sin lit til Herren.
          
   
 5 Salig er den
          som stoler på Herren,
          som ikke vender seg til de stolte,
          til dem som faller fra i løgn.
          
   
 6 Store ting har du gjort for oss,
           Herre, min Gud,
          underfulle verk og planer,
          ingen er din like.
          Vil jeg fortelle og tale om dem,
          er de for mange til å telles.
          
   
 7 Du har ikke glede i offer og gaver
          – du har åpnet mine ører –
          brennoffer og syndoffer krever du ikke.
          
   
 8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
          I bokrullen er det skrevet om meg.
          
   
 9 Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede,
          din lov er dypt i mitt indre.»
          
   
10 Jeg forkynte rettferd
          i den store forsamlingen.
          Leppene holdt jeg ikke lukket,
           Herre, du vet det.
          
   
11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet,
          jeg talte om din trofasthet og frelse.
          Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet
          i den store forsamlingen.
          
   
12 Herre, du vil ikke
          holde din barmhjertighet tilbake.
          Din miskunn og din sannhet
          skal alltid beskytte meg.
          
   
13 For talløse ulykker omgir meg,
          mine synder har nådd meg igjen,
          jeg kan ikke se.
          De er flere enn hårene på hodet,
          motet har sviktet meg.
          
   
14 Vis godvilje, Herre, og fri meg ut!
           Herre, skynd deg og hjelp meg!
          
   
15 La alle som står meg etter livet,
          bli til skamme og til spott!
          La dem som vil meg vondt,
          trekke seg tilbake uten ære!
          
   
16 De som ler og håner meg,
          skal bli slått av skam.
          
   
17 La alle som søker deg,
          fryde og glede seg i deg!
          La dem som elsker din frelse,
          alltid si: «Stor er Herren!»
          
   
18 Men jeg er hjelpeløs og fattig.
           Herren skal tenke på meg.
          Du er min hjelp, du berger meg.
          Drøy ikke lenger, min Gud!
Sal 40,4 viser til Sal 33,3+
Sal 40,5 viser til Sal 2,12+
Sal 40,13 viser til Sal 38,5+
Sal 40,14 viser til Sal 70,2ff
Sal 40,15 viser til Sal 6,11+
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.