Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
2Hvorfor er folkeslag i opprør?
          Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves?
          
   
 2 Jordens konger reiser seg,
          fyrstene slår seg sammen
          mot Herren og mot hans salvede.
          
   
 3 «La oss slite i stykker lenkene
          og kaste reipene deres av oss!»
          
   
 4 Han som troner i himmelen, ler.
          Herren spotter dem.
          
   
 5 Så taler han til dem i sin vrede,
          i sin harme slår han dem med redsel:
          
   
 6 «Det er jeg som har innsatt min konge
          på Sion, mitt hellige fjell.»
          
   
 7 Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt.
          Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag.
          
   
 8 Be meg, så gir jeg deg folkene som arv
          og hele jorden i eie.
          
   
 9 Du skal knuse dem med jernstav,
          slå dem i stykker som pottemakerens krukke.»
          
   
10 Dere konger, bruk forstand!
          la dere refse, herskere på jorden.
          
   
11 Tjen Herren med ærefrykt,
          gled dere og skjelv for ham!
          
   
12 Kyss jorden, så han ikke blir harm
          og dere går til grunne på veien.
          For hans vrede kan snart flamme opp.
        
          Salig er den som søker tilflukt hos ham.
Note: Herrens salvede: kongen i Israel, her fremstilt som frelserkonge. Jf. 1 Sam 10,1. ▶Messias.
Sal 2,7 viser til 2 Sam 7,14, Sal 89,27f, Apg 13,33, Hebr 1,5, Hebr 5,5
Note: det Herren har fastsatt: kanskje et ord fra Gud til kongen på kroningsdagen. Jf. 2 Kong 11,12.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.