Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Sakarja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Stormaktene faller
11Lukk opp dørene, Libanon,
          så ild kan fortære dine sedertrær!
          
   
 2 Klag, du sypress!
          For sederen er falt,
          de veldige trærne ødelagt.
          Klag, dere eiketrær i Basan!
          For den tette skogen er felt.
          
   
 3 Hør gjeternes klage!
          For deres herlighet er ødelagt.
          Hør de unge løvenes brøl!
          For Jordans stolthet er lagt øde.

De to gjeterne og de to stavene
     4 Så sier Herren min Gud: «Gjet slaktesauene!»
          
   
 5 Kjøperne slakter dem uten å føle skyld,
          selgerne sier: «Velsignet er Herren, jeg er blitt rik!»
          og deres egne gjetere skåner dem ikke.
          
   
 6 «For jeg vil ikke lenger skåne dem som bor i landet», sier Herren.
          «Se, jeg overgir menneskene i hverandres hender
          og i hendene på kongen deres.
          De skal knuse landet,
          og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.»
          
   
 7 Så gjette jeg slaktesauene for sauehandlerne.
          Jeg tok meg to staver,
          den ene kalte jeg Godvilje,
          den andre kalte jeg Enighet,
          og jeg gjette sauene. –
          
   
 8 Jeg utryddet de tre gjeterne på én måned.
          Jeg mistet tålmodigheten med sauene,
          de ble også trette av meg.
          
   
 9 Jeg sa: «Jeg vil ikke gjete dere.
          De som holder på å dø, får dø.
          De som går til grunne, får gå til grunne.
          Og de som er igjen, får ete kjøttet av hverandre.»
10 Så tok jeg min stav Godvilje og knekket den. Jeg ville bryte pakten som jeg hadde sluttet med alle folkene. 11 Og den ble brutt den dagen. Da skjønte sauehandlerne som voktet på meg, at dette var Herrens ord.
   
12 Jeg sa til dem: «Om dere finner det for godt, så gi meg lønnen min. Hvis ikke, så la det være.» Da veide de opp lønnen min, tretti sølvstykker. 13 Men Herren sa til meg: «Kast den inn i skattkammeret, den kostelige summen jeg er verdt for dem.» Og jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i Herrens hus, i skattkammeret. 14 Så knekket jeg den andre staven, Enighet, for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel.
   
15 Herren sa til meg: «Utstyr deg nå som en udugelig gjeter! 16 For se, jeg reiser opp en gjeter i landet.
          Han leter ikke etter de tapte,
          oppsøker ikke de spredte,
          leger ikke de skadde,
          fôrer ikke de friske,
          men spiser kjøttet av de beste dyrene
          og kløver til og med klovene deres.»
          
   
17 Ve min dårlige gjeter
          som forlater flokken!
          Sverd mot hans arm,
          mot hans høyre øye!
          Armen skal visne,
          høyre øye blindes.
Note: sedertrær: bilde på makt.
Note: Godvilje, Enighet: De to gjeterstavene symboliserer en tid med fred og samhold mellom Israel og Juda.
Note: i skattkammeret: hebr. kan også oversettes «til pottemakeren». Jf. Matt 27,9f.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»