Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Sakarja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittel

Den siste krigen
14Se, det kommer en Herrens dag. Da skal de fordele krigsbyttet de røvet hos deg.
   
 2 Jeg vil samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem. Byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas. Halve byen må gå i eksil, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
   
 3 Herren skal dra ut og føre krig mot disse folkeslagene slik han før har ført krig på stridens dag.  4 Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett mot Jerusalem, i øst. Oljeberget skal revne i to fra øst til vest, og det skal bli en veldig dal. Den ene halvparten av fjellet viker mot nord og den andre mot sør.  5 Da skal dere flykte gjennom min fjelldal, for dalen mellom fjellene skal nå helt til Asal. Dere skal flykte slik dere flyktet for jordskjelvet i de dager da Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle de hellige med ham.
   
 6 Den dagen skal det ikke være lys, bare kulde og frost.  7 Det skal være én lang dag – Herren kjenner den – ikke dag og natt, ved kveldstid skal det være lyst.  8 Den dagen skal det renne levende vann ut fra Jerusalem, halvparten til havet i øst og halvparten til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter.
   
 9 Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn ett.
   
10 Hele landet skal bli som Araba-sletten, fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Men byen skal ligge høyt på sitt sted, fra Benjamin-porten til stedet der Gamleporten var, til Hjørneporten, fra Hananel-tårnet til kongens vinpresser. 11 Der skal det bo folk. Byen skal ikke være bannlyst lenger, Jerusalem skal ligge trygt.
   
12 Dette er plagen som Herren lar ramme alle folk hvis de går til krig mot Jerusalem:
          Han skal la kjøttet råtne på dem
          mens de ennå står på føttene.
          Øynene skal råtne i hulene sine
          og tungen råtne i munnen på dem.
13 Den dagen kommer det en stor Herrens forvirring blant dem, så de griper fatt i hverandre og slåss mann mot mann. 14 Også Juda skal angripe Jerusalem. – Rikdommen fra alle folkeslagene omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder. – 15 Den samme plagen skal ramme hesten, muldyret, kamelen, eselet og alle andre dyr i disse leirene.
   
16 Da skal de som er igjen av alle folkeslagene som kom mot Jerusalem, år etter år dra opp for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, og for å feire løvhyttefesten. 17 Hvis noen av slektene på jorden ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, skal regnet ikke falle over dem. 18 Det skal heller ikke falle over egypterne hvis de ikke drar opp og ikke kommer. De skal rammes av samme plage som Herren lar ramme de folkeslagene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten. 19 Dette skal være straffen for Egypt og alle folkeslagene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.
   
20 Den dagen skal det stå «Hellig for Herren» på bjellene til hestene, og grytene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret. 21 Da skal alle grytene i Jerusalem og Juda være hellige for Herren over hærskarene. Og alle som ofrer, skal komme og ta av dem og koke i dem. Den dagen skal det ikke lenger være noen som driver handel i huset til Herren over hærskarene.
Sak 14,5 viser til Am 1,1, Matt 25,31
Note: min fjelldal: kanskje Hinnom-dalen.
Sak 14,6 viser til Joel 3,20, Matt 24,29
Note: skal … lys: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Note: Araba-sletten: dalsenkningen der Jordan og Dødehavet ligger. Hananel-tårnet: trolig i den nordøstlige delen av Jerusalem. Jf. Jer 31,38.
Forrige kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»