Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren straffer med tørke
14Herrens ord som kom til Jeremia om tørken:
          
   
 2 Juda sørger, byene visner,
          de bøyer seg til jorden i sorg,
          klagerop stiger fra Jerusalem.
          
   
 3 Stormennene sender tjenerne sine
          etter vann.
          De kommer til brønnene,
          men finner ikke vann.
          De kommer tilbake med tomme kar,
          de dekker til hodet i skam og vanære.
          
   
 4 Jorden slår sprekker,
          for det kommer ikke regn i landet,
          bøndene dekker til hodet i skam.
          
   
 5 Selv hinden ute på marken
          forlater den nyfødte kalven,
          for det finnes ikke noe grønt.
          
   
 6 Villesler står på snaue høyder
          og snapper etter pusten som sjakaler,
          øynene slukner,
          for det finnes ikke gress.
          
   
 7 Herre, selv om våre synder vitner mot oss,
          så grip likevel inn for ditt navns skyld!
          Gang på gang har vi falt fra
          og syndet mot deg.
          
   
 8 Du Israels håp,
          du frelser i trengselstid,
          hvorfor er du som en fremmed i landet,
          en vandringsmann som bare stanser en natt?
          
   
 9 Hvorfor er du som en rådvill mann,
          en kriger som ikke kan frelse?
          Du er midt iblant oss, Herre,
          navnet ditt er nevnt over oss.
          Gå ikke fra oss!
          
   
10 Så sier Herren om dette folket:
          De liker å streife omkring,
          de sparer ikke føttene.
          Men Herren bryr seg ikke om dem.
          Nå vil han huske deres skyld
          og straffe dem for syndene deres.

De falske profetene skal omkomme
11 Herren sa til meg: Be ikke om at det skal gå godt for dette folket! 12 Når de faster, hører jeg ikke på klageropene deres, og når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, bryr jeg meg ikke om dem. For med sverd og sult og pest skal jeg gjøre ende på dem.
   
13 Da sa jeg: Å, min Herre og Gud, se, profetene sier til dem: «Dere skal ikke se sverd, og sult skal ikke ramme dere, for jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.» 14 Herren sa til meg: Profetene profeterer løgn i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke gitt dem noe påbud og ikke talt til dem. Løgnaktige syner, falske spådommer og svik fra eget hjerte er det de profeterer for dere.
   
15 Derfor sier Herren om profetene som profeterer i mitt navn enda jeg ikke har sendt dem, de som sier at det ikke skal være sverd og sult i dette landet: Ved sverd og sult skal de omkomme, disse profetene. 16 Og folket som de profeterer for, skal ligge slengt på gatene i Jerusalem som offer for sult og sverd. Ingen skal gravlegge dem eller kvinnene deres, sønnene eller døtrene deres. Slik øser jeg deres egen ondskap ut over dem.
Har du helt forkastet oss?
    17 Dette ordet skal du si til dem:
          Tårene strømmer fra øynene mine
          natt og dag, de tar ikke slutt.
          For jomfruen, mitt folks datter,
          har brutt fullstendig sammen
          og fått et uhelbredelig sår.
          
   
18 Går jeg ut på marken,
          ser jeg folk drept med sverd,
          og går jeg inn i byen,
          ser jeg sult og sykdom.
          Selv profeter og prester
          må dra til et land de ikke kjenner.
          
   
19 Har du helt forkastet Juda,
          har du avsky for Sion?
          Hvorfor har du slått oss
          så det ikke finnes helbredelse?
          Vi har håpet på fred,
          men det finnes ikke noe godt,
          og på en tid med helbredelse,
          men se, det er redsel.
          
   
20 Vi kjenner vår urett, Herre,
          og våre fedres skyld,
          for vi har syndet mot deg.
          
   
21 For ditt navns skyld, forakt oss ikke,
          vanær ikke din herlighets trone.
          Husk din pakt med oss,
          bryt den ikke!
          
   
22 Kan folkeslagenes falske guder gi regn?
          Kan himmelen gi regnskurer?
          Er det ikke du, Herre, vår Gud?
          Vi håper på deg,
          for det er du som gjør alt dette.
Jer 14,3 viser til Am 4,8
Jer 14,16 viser til Sal 79,2f
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»