Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Matteus

Kapittel 1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

Neste kapittel

JESU BARNDOM (Kap. 1–2)
Jesu ættetavle
1    Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn:
   
 2 Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob, Jakob fikk Juda og brødrene hans,  3 Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar, Peres fikk Hesron, Hesron fikk Aram,  4 Aram fikk Amminadab, Amminadab fikk Nahsjon, Nahsjon fikk Salma,  5 Salma fikk sønnen Boas med Rahab, Boas fikk sønnen Obed med Rut, Obed fikk Isai,  6 og Isai ble far til kong David.
        David fikk sønnen Salomo med Urias kone,
 7 Salomo fikk Rehabeam, Rehabeam fikk Abia, Abia fikk Asa,  8 Asa fikk Josjafat, Josjafat fikk Joram, Joram fikk Ussia,  9 Ussia fikk Jotam, Jotam fikk Ahas, Ahas fikk Hiskia, 10 Hiskia fikk Manasse, Manasse fikk Amon, Amon fikk Josjia, 11 og Josjia ble far til Jojakin og brødrene hans, på den tiden da folket ble bortført til Babylon.
   
12 Etter bortføringen til Babylon fikk Jojakin sønnen Sjealtiel, Sjealtiel fikk Serubabel, 13 Serubabel fikk Abiud, Abiud fikk Eljakim, Eljakim fikk Asor, 14 Asor fikk Sadok, Sadok fikk Akim, Akim fikk Eliud, 15 Eliud fikk Eleasar, Eleasar fikk Mattan, Mattan fikk Jakob, 16 og Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus.
   
17 Altså er det i alt fjorten slektsledd fra Abraham til David, fjorten ledd fra David til bortføringen til Babylon og fjorten ledd fra bortføringen til Babylon og fram til Kristus.
Jesu fødsel
18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
          
   
23  Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
           og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
   
24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25 og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
Matt 1,1 viser til 1 Mos 22,18, 1 Krøn 17,11
Note : Evangeliet etter Matteus: Noen håndskrifter har en kortere ordlyd: «Etter Matteus». =evangelium. ættetavlen: eller «slektshistorien», jf. 1 Mos 5,1; 6,9; 10,1; 11,27; 25,19; 37,2.
Matt 1,1 viser til 1 Mos 22,18, 1 Krøn 17,11
Note : Evangeliet etter Matteus: Noen håndskrifter har en kortere ordlyd: «Etter Matteus». =evangelium. ættetavlen: eller «slektshistorien», jf. 1 Mos 5,1; 6,9; 10,1; 11,27; 25,19; 37,2.
Matt 1,5 viser til Rut 4,13ff
Matt 1,18 viser til Luk 1,26ff
Note : lovet bort: kan også oversettes «trolovet». Etter jødisk skikk var trolovelsen en offentlig og bindende avtale mellom foreldrene, og den kunne bare oppløses ved skilsmisse. Det ekteskapelige samlivet begynte først med bryllupet.
Matt 1,18 viser til Luk 1,26ff
Note : lovet bort: kan også oversettes «trolovet». Etter jødisk skikk var trolovelsen en offentlig og bindende avtale mellom foreldrene, og den kunne bare oppløses ved skilsmisse. Det ekteskapelige samlivet begynte først med bryllupet.
Matt 1,21 viser til Sal 130,7f, Apg 4,12
Note : Jesus: gr. form av hebr. Jesjua, «Herren frelser», kortform av Jehosjua, ofte gjengitt «Josva».
Matt 1,23 viser til Jes 7,14
Note : Immanuel: to hebr. ord: immánu («med oss»), El («Gud»). Jf. Jesu løfte i 28,20 om at han «er med» disiplene sine.
Neste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.