Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til Timoteus

Kapittel 5
1 2 3 4 5 6

Forrige kapittelNeste kapittel

Forskjellige grupper i menigheten
5Bruk ikke harde ord mot en eldre mann, men forman ham som en far. Forman unge menn som brødre,  2 eldre kvinner som mødre og unge kvinner som søstre, i all renhet.  3 Enker som virkelig er enker, skal du hedre og støtte.  4 Men har en enke barn eller barnebarn, da må disse først lære å leve gudfryktig i sin egen familie og med takk gi noe tilbake til de eldre. For dette er etter Guds vilje.
   
 5 Den som virkelig er enke og står alene, har satt sitt håp til Gud og ber og kaller på ham natt og dag.  6 Men vil hun bare nyte livet, er hun levende død.  7 Også dette skal du innskjerpe, så ingen skal komme med anklager mot dem.  8 En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.
   
 9 Bare den som har fylt seksti år, kan innskrives blant menighetens enker. Hun må ha vært én manns kone, 10 være kjent for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, hjulpet nødlidende og alltid ha vært opptatt av å gjøre det gode. 11 Men yngre enker skal du ikke godta. For når begjæret deres trekker dem bort fra Kristus så de heller vil gifte seg, 12 får de den dommen over seg at de har brutt sitt første løfte om troskap. 13 Dessuten har de ikke noe å gjøre og venner seg til å springe fra hus til hus. Ja, ikke nok med det, de sladrer og blander seg i andres saker og snakker om slikt som ikke passer seg. 14 Jeg vil derfor at de unge enkene skal gifte seg, få barn og styre sitt hus, så ikke motstanderen får anledning til å snakke nedsettende om dem. 15 Noen har allerede vendt seg bort og fulgt Satan. 16 Om en troende kvinne har enker hos seg, skal hun sørge for dem og ikke belaste menigheten. Så kan menigheten sørge for de enkene som står alene.
   
17 Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbel belønning, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning. 18 For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker, og: Arbeideren er verd sin lønn. 19 Godta ikke anklager mot en eldste uten to eller tre vitner. 20 Dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær til advarsel for de andre. 21 Jeg pålegger deg for Guds og Kristi Jesu ansikt og for de utvalgte engler at du skal overholde dette, uten fordommer og uten å være partisk. 22 Vær ikke for snar til å legge hendene på noen, og bli ikke medskyldig i synder som andre gjør. Hold deg selv ren. 23 Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.
   
24 Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen, hos andre følger de etter. 25 På samme måte er også de gode gjerninger synlige, og er de det ikke, skal de komme for dagen.
1 Tim 5,1 viser til 3 Mos 19,32
Note : Denne delen av brevet henter visse trekk fra de såkalte hustavlene. =hustavler.
Note : Enker: Det hørte til jødisk og tidligkristen trospraksis å ta seg av enker. Jf. Apg 6,1.
Note : menighetens enker: De utførte en bestemt tjeneste i menigheten og fikk sitt underhold av den.
1 Tim 5,10 viser til 1 Mos 18,3f, Luk 7,44, Joh 13,4-14, Hebr 13,2
Note : vasket de helliges føtter: Det vises her antakelig til en spesiell oppgave i forbindelse med de kristnes felles måltider og gudstjenester, i tråd med Jesu vasking av disiplenes føtter. >Joh 13,5.
1 Tim 5,22 viser til Åp 18,4
Note : legge hendene på: =håndspåleggelse.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.