Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 6
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren kaller Jesaja til profet
6I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet.  2 Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.  3 De ropte til hverandre:
          «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
          Hele jorden er full av hans herlighet.»
 4 Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk.  5 Da sa jeg:
          «Ve meg! Det er ute med meg.
          For jeg er en mann med urene lepper,
          og jeg bor i et folk med urene lepper,
          og mine øyne har sett kongen,
           Herren over hærskarene.»
 6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret.  7 Med den rørte han ved munnen min og sa:
          «Se, denne har rørt ved leppene dine.
          Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»
 8 Da hørte jeg Herrens røst. Han sa:
          «Hvem skal jeg sende,
          og hvem vil gå for oss?»
Jeg sa: «Jeg! Send meg!»
 9 Han sa:
          «Gå og si til dette folket:
          Dere skal høre og høre, men ikke forstå,
          se og se, men ikke skjønne!
          
   
10 Gjør dette folkets hjerte fett,
          gjør ørene tunge
          og kleb øynene igjen,
          så de ikke kan se med øynene,
          ikke høre med ørene,
          ikke forstå med hjertet
          og ikke vende om og bli helbredet!»
11 Da sa jeg: «Hvor lenge, Herre?» Han sa:
          «Til byene ligger øde og folketomme
          og det ikke er mennesker i husene
          og landet ligger som en ødemark.»
          
   
12 Og Herren skal sende menneskene langt bort,
          øde og forlatt skal landet bli.
          
   
13 Er ennå en tiendedel tilbake,
          skal også den brennes opp
          som når en eik eller terebinte blir felt
          og bare en stubbe står igjen.
          Den stubben er en hellig ætt.
Jes 6,2 viser til 2 Mos 3,6, 1 Kong 19,13, Jes 14,29
Note : Serafer: himmelske vesener som tjener Gud. Hebr. saraf betyr «å brenne». I 14,29 og 30,6 brukes ordet om flygende slanger. Jf. 4 Mos 21,6ff.
Jes 6,4 viser til 2 Mos 40,34, 1 Kong 8,10f, Esek 10,4, Åp 15,8
Note : boltene: sannsynligvis bolter i tempelets fløydører, som kunne festes i dørtersklene. Jf. 1 Kong 6,33f.
Jes 6,11 viser til Jes 5,9
Note : Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»