Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Mosebok

Kapittel 13
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

Forrige kapittelNeste kapittel

De usyrede brøds høytid
13Herren sa til Moses:  2 «Alle førstefødte skal du hellige til meg. Alt førstefødt hos israelittene, det som åpner morslivet, skal tilhøre meg, enten det er mennesker eller dyr.»
   
 3 Moses sa til folket: Husk den dagen da dere dro ut av Egypt, ut av slavehuset. For med sterk hånd førte Herren dere ut derfra. Da skal dere ikke spise noe syret.  4 I dag drar dere ut, i måneden abib.  5 Med ed lovet Herren fedrene dine å gi deg et land som flyter av melk og honning. Når så Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne og hetittene, amorittene, hevittene og jebusittene, da skal du i denne måneden feire denne høytiden slik:  6 I sju dager skal du spise usyret brød, og den sjuende dagen skal det være høytid for Herren.  7 Alle de sju dagene skal du spise usyret brød. Det må ikke finnes noe som er syret hos deg, i hele landet må det ikke finnes noen surdeig.  8 Den dagen skal du fortelle sønnen din: «Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.»  9 Du skal ha dette som et tegn på hånden og et minnetegn på pannen, så Herrens lov kan være på leppene dine. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt. 10 Denne forskriften skal du holde til fastsatt tid, år etter år.
   
11 Når Herren har ført deg inn i Kanaan, slik han lovet deg og fedrene dine, og gir deg landet, 12 da skal du bære fram for Herren alt det som åpner morslivet. Alt det første som fødes i buskapen din, og som er av hankjønn, hører Herren til. 13 Alt som åpner morslivet hos eslene, skal du løse ut med et lam. Løser du det ikke ut, skal du brekke nakken på det. Hvert førstefødt guttebarn skal du løse ut. 14 Og når sønnen din siden spør deg hva dette betyr, skal du svare: «Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset. 15 Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss dra, slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, av både mennesker og dyr. Derfor ofrer jeg til Herren alt av hankjønn som åpner morslivet, men hver førstefødt sønn løser jeg ut. 16 Det skal være et tegn på hånden din og et merke på pannen din. For med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.»
Skysøylen og ildsøylen
17 Da farao lot folket dra, ledet Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om den veien var den korteste. For Gud tenkte at folket kunne komme til å angre seg og vende tilbake til Egypt hvis de opplevde krig. 18 Derfor lot Gud dem gå en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen.
        Så dro israelittene opp fra Egypt, fullt rustet.
19 Moses tok med seg knoklene etter Josef. For Josef hadde tatt en ed av israelittene og sagt: «Når Gud tar seg av dere, da skal dere ta med dere knoklene mine herfra.» 20 De brøt opp fra Sukkot og slo leir i Etam, i utkanten av ørkenen. 21 Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å vise dem veien, om natten i en ildsøyle for å lyse for dem. Slik kunne de gå videre både dag og natt. 22 Skysøylen vek ikke fra folket om dagen og ildsøylen ikke om natten.
2 Mos 13,4 viser til 2 Mos 12,2
Note : abib: et annet ord for måneden nisan. =tidsregning.
Note : eslene: ble regnet som urene og kunne derfor ikke brukes som offerdyr. Jf. 34,20. løse ut: ved å ofre noe annet i stedet.
2 Mos 13,21 viser til 2 Mos 40,36ff, 4 Mos 9,15ff, 4 Mos 14,14, Neh 9,12, Sal 78,14
Note : skysøyle, ildsøyle: Når Gud åpenbarer seg, sies det ofte at han viser seg i skyer og ild. Jf. Sal 18,12f; 97,2ff.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»