Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Peters første brev

Kapittel 2
1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel

Den levende steinen og det hellige folket
2Legg derfor bort all ondskap, falskhet og hykleri, misunnelse og sladder,  2 og lengt som nyfødte barn etter ordets rene melk, så dere ved den kan vokse til frelse.  3 For dere har smakt at Herren er god.
   
 4 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud,  5 og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus.  6 For det heter i Skriften:
           Se, på Sion legger jeg en hjørnestein,
           utvalgt og dyrebar;
           den som tror på ham,
           skal ikke bli til skamme.
 7 Altså blir den til ære for dere som tror. Men for dem som ikke tror,
           er steinen som bygningsmennene vraket,
           blitt hjørnestein,
          
   
 8  en snublestein og en klippe til fall.
Fordi de ikke er lydige mot Ordet, snubler de. Det var de også bestemt til.
   
 9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.
          
   
10 Dere som før ikke var et folk,
          er nå Guds folk.
          Dere som før ikke fant barmhjertighet,
          har nå funnet barmhjertighet.

Å leve i verden
11 Jeg formaner dere, mine kjære, som er fremmede og utlendinger: Sky lystene som kommer fra deres kjøtt og blod, og som fører krig mot sjelen. 12 Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer.
   
13 Dere skal for Herrens skyld underordne dere enhver myndighet blant menneskene, enten det er keiseren, den øverste, 14 eller landshøvdingene som han har utsendt; de skal straffe dem som gjør det onde, og rose dem som gjør det gode. 15 For det er Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og tankeløse mennesker. 16 Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud. 17 Vis alle ære, elsk søskenfellesskapet, frykt Gud, gi keiseren ære!
   
18 Dere tjenestefolk skal med ærefrykt underordne dere herrene deres – ikke bare de gode og vennlige, men også de vrange. 19 For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi samvittigheten er bundet til Gud. 20 Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. 21 Det var jo dette dere ble kalt til.
          For Kristus led for dere
          og etterlot dere et eksempel,
          for at dere skulle følge i hans spor.
          
   
22  Han gjorde ingen synd,
           og det fantes ikke svik i hans munn.
          
   
23 Han svarte ikke med hån når han ble hånt,
          han truet ikke når han led,
          men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
          
   
24 På sin egen kropp bar han
           våre synder opp på treet,
          så vi skulle dø bort fra syndene
          og leve for rettferdigheten.
           Ved hans sår ble dere helbredet.
          
   
25  Dere var lik sauer som hadde gått seg vill,
          men nå har dere vendt om til ham
          som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.
1 Pet 2,12 viser til Jes 10,3, Matt 5,16, 1 Pet 3,16
Note : den dagen han kommer: =Herrens dag.
1 Pet 2,18 viser til Ef 5,22, Ef 0,0, Ef 6,5+, Kol 3,18, Kol 0,0
Note : inneholder en såkalt =hustavle.
1 Pet 2,24 viser til Jes 53,4f, Rom 6,2ff
Note : opp på treet: ved korsfestelsen. =dødsstraff.
1 Pet 2,25 viser til Matt 9,36+, Joh 10,11+
Note : tilsynsmann: betegnelse som vanligvis brukes om menighetsledere. =tjenester.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»