Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Gud sårer og forbinder
5Rop bare! Er det noen som svarer?
          Til hvem av de hellige vender du deg?
          
   
 2 Uro tar livet av den dumme,
          sinne dreper den godtroende.
          
   
 3 Jeg så den dumme slå rot,
          men brått måtte jeg forbanne hans bolig.
          
   
 4 Barna hans var vergeløse,
          knust i porten, og ingen hjalp dem.
          
   
 5 De sultne spiste opp avlingen hans,
          tok den, selv blant torner;
          og de tørste grep etter hans gods.
          
   
 6 For ulykke skyter ikke opp av støvet,
          og lidelse gror ikke opp av jorden.
          
   
 7 Men mennesket er født til lidelse,
          gnister som flyr høyt i været.
          
   
 8 Selv ville jeg heller ha vendt meg til Gud,
          ja, til ham ville jeg ha overgitt min sak,
          
   
 9 han som gjør storverk ingen kan granske,
          og under ingen kan telle.
          
   
10 Han gir regn over jorden,
          sender vann ut over markene.
          
   
11 Han reiser de nedbøyde opp,
          redder de sørgende i sikkerhet.
          
   
12 Han knuser de listiges planer,
          deres verk lykkes ikke.
          
   
13 Han fanger de vise i deres list,
          snedige planer er forhastet.
          
   
14 Om dagen møter de mørke,
          ved middagstid famler de som om natten.
          
   
15 Så redder han den fattige
          fra de mektiges sverd, munn og hender.
          
   
16 Da blir det håp for den svake.
          Ondskapen lukker sin munn.
          
   
17 Salig er den som Gud viser til rette.
          Du skal ikke forakte formaning fra Den veldige!
          
   
18 For han sårer, og han forbinder.
          Han knuser, og hans hånd leger.
          
   
19 Gjennom seks trengsler berger han deg,
          og i den sjuende skal ulykken ikke nå deg.
          
   
20 I uår frir han deg fra døden
          og i krig fra kvasse sverd.
          
   
21 Du er trygg for stikkende tunge
          og frykter ikke kommende ulykke.
          
   
22 Du ler av ulykke og hungersnød
          og frykter ikke dyrene på jorden.
          
   
23 For du har en pakt med steinene på marken.
          Villdyrene holder fred med deg.
          
   
24 Du får oppleve fred i dine telt,
          når du går over eiendommen, mangler du ingenting.
          
   
25 Du får oppleve at ætten vokser,
          dine etterkommere blir som gress på jorden.
          
   
26 Du går i grav i moden alder
          slik kornbånd samles i rett tid.
          
   
27 Ja, dette har vi gransket, og slik er det.
          Hør det og ta det til deg!
Job 5,1 viser til Job 4,18
Job 5,3 viser til Sal 37,35ff
Note: porten: byens rettsforsamling. Jf. Rut 4,1ff.
Job 5,5 viser til Sal 109,11
Note: blant torner: korn ble også sådd på upløyd mark. Jf. Matt 13,3–8.
Job 5,9 viser til Job 9,10
Forrige kapittelNeste kapittel

28. oktober 2021

Dagens Bibelord

2. Korintar 13,5–10

Les i nettbibelen

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. ... Vis hele teksten

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. 7Vi bed til Gud at de ikkje må gjera noko vondt. Ikkje for å visa at vi har stått vår prøve, men for at de skal gjera det som godt er. Så kan det gjerne sjå ut som om vi ikkje står vår prøve. 8For vi maktar ingen ting mot sanninga, berre for sanninga. 9Difor gleder vi oss når vi er veike, berre de er sterke. Og det vi bed om, er at de må nå fram til stadig større mognad. 10Difor skriv eg dette før eg kjem, så eg ikkje skal bli nøydd til å fara strengt fram mot dykk når eg er komen, og bruka den fullmakta Herren har gjeve meg. For den har eg fått for å byggja opp, ikkje for å riva ned.